|
Flytting av hjemmesiden »
Hjemmesiden vil i løpet av første kvartal 2015 bli flyttet til www.forfedre.no. Jeg ber dere om å ha litt tålmodighet med meg, da jeg er nødt til å sette meg inn i et nytt system for å bygge opp og administrere websider.
(Geir Winnæss - Januar 2015)
Anna Sofia Gramén aka Sofie A. Hansen »
Dette er historien om vår oldemor, Sofia A. Hansen, vår morfars mor (mfm) som innvandret til Kristiania fra Värmland 10. august 1884. Hennes døpenavn var Anna Sofia Gramén. Den unge svenske jenta fikk arbeid som koldjomfru på Grand Hotel, og i Kristiania møtte og giftet hun seg med turneren, restaurantøren og avholdsmannen Karl Gunerius Hansen, "Mjælkehansen".
Det viser seg at flere av hennes forfedre har hatt stor innflytelse på nordisk og europeisk historie. De utgjør tjenere og arbeidere, militære og geistlige, bønder og borgere, aristokrater og fyrster, fattige og rike, helter og syndebukker, og katastrofene har alltid vært tilbakevendende. Noen har død av sykdom, andre i strid, flere har blitt henrettet, og mange har selv drept og myrdet. De fleste har germansk avstamning, men det finnes også de med slavisk, latinsk og arabisk. Anene fører oss til blant annet til den industrielle revolusjon, Køge bukt 4. oktober 1710, Sturemordene 24. mai 1567, reformasjonen, Stockholms blodbad 7.-10. november 1520, Det Hellige Land, Det østromerske riket, Gardarike, vikingtidens endelikt ved Stamford bridge 25. september 1066 og slaget ved Tours 10. oktober 732 hvor muslimsk ekspansjon ble stoppet og grunnlaget for et kristent Europa lagt.
Oldemor Anna Sofia ble født i Säffle i Värmland 15. juni 1867 som ett av feltjegeren og regimentsskomakeren Nils August Carlsson og hustruen Josephina Fredrika Kock sine åtte barn. Faren Nils var sønn av bondedatteren og tjenestejenta Kajsa Nilsdotter og ett av fire uekte barn som barnefaren, adelsmannen og løytnanten Carl Gustav Löwenhjelm, godseieren på Ström säteri betalte for og fostret opp. Moren Josephina var datter av bruksinspektøren på Säffle gård Emanuel Christian Kock og adelskvinnen Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna. Emanuel var igjen sønn av bruksregnskapsfører Nils-Christian Kock og brukseierdatteren Margareta Elisabeth Poignant. Eleonora var datter av adelsmannen, marineoffiseren og godseieren på Säffle herregård Fredrik Wilhelm von Krusenstjerna, født Gramén og friherrinne (baronesse) Eleonora Christina von Rajalin.
Den assimilerte nordmannen Sofie A. og vår oldefar Karl Gunerius fikk seks barn; Gunnar, født 1897 og som døde kun 14 år gammel, Solveig Opsahl, født 12. juni 1900, Hjørdis Johannesen, født 9. august 1902, vår morfar Asbjørn Oscar Rüno Hansen, født 17. november 1904, Aslaug "Mossa" Ranfeldt, født 6. januar 1907 og Sigurd Gramén, født 26. januar 1910. Da Karls mor Josephine, "Hansa i Vika" døde, overtok Karl og Sofie vertshuset "Den grønne Jæger" i Sjøgaden 14 som lå i Pipervika, der rådhusplassen ligger i dag. Anna Sofia døde 23. august 1950, og er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund.
(Geir Winnæss - Desember 2011)
 |
Forfader 4. kvartal 2014 - Friherre Salomon von Otter »
Oldemor Anna Sofias 4x tippoldefar, friherre (baron) Salomon von Otter ble født i Örebro den 11. oktober 1647. Foreldrene var den nordtyske innvandreren og bedriftslederen Casten Otter og hustruen Christina Schemmelkorn. Han døde i Karlskrona 23. november 1732, 85 år gammel. Salomon Otter giftet seg 3. september 1682 med Barbara Schaeij, datteren til rådmannen i Arboga Peter Schaeij og hustruen Margaretha Heijdrath. De fikk seks barn, fire døtre og to sønner som med unntak av en sønn vokste opp. Datteren Anna Maria er oldemors formoder. Hun var gift med admiral og admiralsråd Gustaf Wilhelm von Gertten, og de fikk til sammen ni barn. To av deres døtre ble oldemors formødre. Salomon von Otter var svensk embetsmann, krigsråd, riksdagsmann og landshøvding i Blekinge. Han er kjent som svensk militærvesens store tallknuser, og ryddet opp i flåtens økonomi ved inngangen til Den store nordiske krigen. Han gjorde seg bemerket som en dyktig saksbehandler og feltkommisær i tidsrommet 1669 til 1680, og ble utnevnt til overkommisær ved Admiralitetet i 1693. I 1712 ble han utnevnt til krigsråd, i perioden 1713 til 1714 fungerte han som landshøvding, i 1714 ble Salomon von Otter direktør i Riddarhuset, og fra 1719 til 1729 var han landshøvding i Blekinge. Han ble adlet i 1691, og opphøyet til friherre i 1719. Det er grunn til å anta at han kan ha vært forespeilet grevelig status, da eiendeler er påført en grevelig krone. Salomon Otter la frem en plan for et eget finansverk i Admiralitetet, og ryddet opp i flåtens katastrofale økonomi slik at den ved hans fratreden både var likvid og hadde ytterligere 400.000,- sølvdaler i kassen.
Friherre Salomon von Otter (riksarkivet.se)
Etter studier i hjembyen Örebro og hos privatlærer gikk Salomon Otter i tjeneste i lensadministrasjonen. Med egne hender førte han alle landsböcker (regnskapsbøker) for Örebro len i tidsrommet 1662-65. Etter seks år ble han overført til Kammarkollegiet i Stockholm, datidens finansdepartement, hvor han innehadde en rekke ulike funksjoner. Erfaringen han opparbeidet der skulle bli meget nyttig i hans senere arbeid. På slutten av 1670-tallet var Otter feltbokholder ved armeen i Jemtland, og fulgte denne over fjellet og inn i Norge under Den skånske krig (Gyldenløvefeiden) i tidsrommet 1675-79. Etter utvalgsarbeid og utredning av klager mot kollegiet, returnerte han til tjeneste i Kammarkollegiet. Her viet von Otter seg hovedsakelig til utredningsarbeid, både Stockholm og provinsene. En annen oppgave i tidsrommet 1691-94 var en gjennomgang og avvikling av forretningene til sin venn og kollega Joel Griepenstierna som hadde opparbeidet seg en stor formue, men som senere falt i kongens unåde og gikk konkurs etter reduksjonen. Det for kronen gunstige utfallet ble en suksessfull og en meritterende periode.
Friherreslekten von Otter når sitt våpenskjold (adelsvapen.com)
Salomon Otter ble som en dyktig og erfaren finansbyråkrat ansatt i tjeneste ved Admiralitetet i Karlskrona i 1689. Hans viktigste oppgave ble å bringe orden i Admiralitetets prosedyrer og økonomi. I nært samarbeid med sin nærmeste foresatte Magnus Lagercrantz utviklet han regler og instrukser for virksomheten på alle nivåer. Han presenterte disse i rådet for kong Karl XI som godkjente forslagene. Dette skal i henhold til hans selvbiografi vært den direkte foranledningen til at han ble adlet 18. april 1691. Han ble belønnet med 3.000,- riksdaler for jobben. Omorganiseringen av Admiralitetet var ikke sluttført, og Lagercrantz og von Otter fikk i oppdrag å se på organiseringen av økonomiforvaltningen. I mai 1692 presenterte de sine forslag for Kammarkollegiet. Dette ledet til at økonomiforvaltningsfunksjonen ble skilt ut fra Admiralitetet, og det ble etablert et eget verk, Amiralitetsstats- och kammarkontoret, flåtens finansielle ledelse, som startet sitt arbeid 1. juli så. Forbindelsen til Admiralitetet ble ivaretatt ved at kontoret ble underlagt admiralgeneralen og presidenten Hans Wachtmeister. Salomon von Otter fikk utvidet sin stab, og var året etter selvskreven til den ledige stillingen som overkommisær. Han overtok en betydelig arbeidsmengde, og organisasjon og prosesser var ennå ikke på plass samtidig som byggingen av fartøyer akselererte med lange kontrakter som resultat. Det inngikk også i hans ansvar å reise til Vorpommern og gjøre avtaler om eiketømmer. Allerede som finansbyråkrat hadde von Otter tatt ansvar for Admiralitetets krigskasse, hvilket hadde medført god orden og en styrking av inntjeningen. Han deltok ofte i Admiralitetets møter, og var tilnærmet egenrådende i økonomiske spørsmål.
HMS Göta Lejon - linjeskip på 90 kanoner sjøsatt 1702 - flaggfartøy i Köge bukt i 1710 og ved Rügen i 1715 (tjelvar.se)
I 1697 ble det besluttet å øke antall utrustede fartøyer. For von Otter og Wachtmeister som allerede hadde et godt og nært samarbeid, innebar dette nye oppgaver. Disse ble ikke redusert ved utbruddet av Den store nordiske krigen i 1700 eller i de påfølgende årene, hvor von Otters organisasjonsevne og arbeidskapasitet ble satt på harde prøver. Av de hovedansvarlige for mobiliseringen, Salomon von Otter, Hans Wachtmeister og finansministeren Fabian Wrede, sies det at Salomon von Otter skal ha vært den største drivkraften. Han fikk hovedansvaret for at nye fartøyer ble utrustet hvert år, og at det fantes tilgjengelig transportfartøyer til troppene. Etter at russerne hadde inntatt Nöteborg i 1704, ble hvert år sendt en eskadre til Finskebukten, noe som ytterligere økte arbeidsbyrden han måtte påta seg. I begynnelsen av 1710 bad von Otter rådet om avskjed under henvisning til alder og helse, invalidiserende benbrudd. De økte utfordringene med å skaffe inntekter og den anstrengte stemningen i Admiralitetet skal også ha vært faktorer, men Wachtmeister avslo og påpekte at hele økonomiforvaltningen ville gå under dersom von Otter forlot tjenesten. Han ble vurdert som uerstattelig. Kong Karl XII valgte imidlertid å forflyttet ham til Kammarkollegiet og i 1712 til Krigsfinanskontoret.
Salomon von Otter om svenska flottans ledning i juli 1711
P.S
Sålunda är tillståndet nu här wijd Ammiralitetet att hans Excell:e H. Ammiral Generalen fuller kommer hwar dagh på Wärfwet och i Collegio, men är doch eij af serdeles kraffter, Ammiralen Ankarstierna som för några åhr seedan blef rörd af Slagh, kan hwarken gå eller stå, han manquerar och mycket på sitt måhl och Språåk så att den som intet är waan att höra honom, omöijeligen kan förstået. Han låter lijkwäll hwar dagh bära sigh från sitt logemente i Collegio i een drag-stoohl af 4. man, har elliest tämmelig godh hälsa, kan wäll äta och sofwa och till förståndet fattas honom intet, han praetenderar att komma till Siöss medh om Flottan går uth. Ammiralen de Prou är dödelig illa Siuk, han har nu 3 weckor leegat till Sängs, des Siukdomb beståår af guhlsothen, Medici förklara att ingen restitution är att förwänta fast än medh Siukdommen kan dragas någre weckor uth. Dett är skada om honom ty han förde med godh försichtigheet des commando.
Ammiralen Ruth är esom oftast Siukligh i sina been, och der hoos mycket timid i sina resolutioner. Af vice Ammiralerne äre Wattrang och Sparre hemma och Warnfelt wijdh Nyen. Detta är nu tillståndet wijdh commandowäsendet.
Hwadh Flottan eller Skeppen wijdkommer, så äre 14 st. uthlagde och på dee andras klargiöörande arbetas, dee uthlagde liggia wijdh Skantzarne medh eem tämmelig Stark Besättningh.
Enrolleringz Folcket och dett i Smålandh sampt på Öhland inqwarterade manskappet är ännu inte upbådat förr än dee öfrige Skeppen blifwa Klare, doch underhållas här dageligen till 4000 man på Skeppen och i Landh som temmeligen consumera den tillsammanbrachte Siöprovisionen.
Aff discourser förnimmer iagh att man detta åhret intet wijdare lärer tentera än defensive här i hambnen sampt stadigdt Creutzande.
Nu i morgonstunden medan iagh detta skrifwer afsomnade H. Ammiralen de Prou i herranom, och lärer nu blifwa fächtande om Ammirals-tiensten. Der wijd tienar till een wählmeent underrättelsse att Staten intet har bestådt mehr än 2 Ammiraler förr än åhr 1700, som kom aff dett tillfället att när vice Ammiralen Rosenholm 1699 i Decemb. blef dödh som förestodh Equipagen och commenderade på Wärfwet blef samma förrättningh Sahl. Ammiralen Rosenfelt injungerad, och således een annan Ammiral i des ställe, aldenstundh den som commendera Holmen intet gåår till Siöss eller förer Flaga när Flottan gåår, dett meriterar att låta see i Ammiralitetz Staterne huru dett finnes upfördt seedan åhr 1685. Då skall man see sammanhanget, derföre enär een vice Ammiral har commenderat Wärfwet, så har dett heetat. /: som giör vice Holm Ammirals tienst : / Staterne lärer alt uthwijsa, Instructionen för den som Commenderar Wärfwet lyder sålunda nembl /: Instruction för Vice Holm Ammiralen som nu är eller hädan efter warder förordnadt :/
Dett är altså ett förseende i H. Claes Sparres Fullmacht att han skall wara Vice Ammiral wijdh Flottan och Holm Ammiral wijdh wärfwet, hwarföre och Wattrang i sessionerne tager företrädet.
Monne dett icke wara bäst, att låta Ammirals-beställningen efter de Prou stå så länge i vacance till thes deeras Excellencer skrifwa Hans Kongl. Maij:t till om sammanhanget? Iagh kan i wijdrigh händelse see jalousierne föruth.
Noter
· Amiralgeneralen Hans Wachtmeister hade i början av 1711 vält med sin släde och i samband med detta drabbats av ett slaganfall.
· Cornelius Ankarstierna begärde avsked i september 1712.
· Jakob de Prou (1651-1711). Franskfödd sjöfficer som förlorat sin högra hand och bar en protes av stål. Tjänstgjorde på 1690-talet i de allierade flottorna. 1704 ledde han svenska flottans första angrepp på de nya ryska anläggningarna utanför Nevamynningen och sände efter detta ett profetiskt brev till Karl XII vari han varnade för en rysk sjömakts uppväxande. De Prou dog den 19 juli 1711, varför von Otters skrivelse måste härstamma från samma dag. (1)
· Carl Ruuth (1662-1736). Hade studerat sjöväsendet under en vistelse i Holland och tjänstgjort på de allierades flotta 1691. Under 1690-talet gjorde han ett par konvojresor till Portugal. Gustaf Wattrang och Claes Sparre hade också gjort konvojresor under 1690-talet. Båda hade dessutom tjänstgjort i den holländska flottan.
· De Prou avled den 19 juli 1711
· Petter (Per) Rosenholm (1646-1699). Han hade under början av 1670-talet varit i engelsk tjänst och sedan deltagit i sjöstriderna under skånska kriget. Vice holmamiral 1688.
· Werner von Rosenfeldt (1639-1710). Tjänstgjorde i holländska flottan på 1660-talet och deltog i sjöstriderna under skånska kriget. Gjorde stora insatser bland annat inom sjökarteväsendet. Rosenfeldt var också poet och författade diverse bröllops- och begravningsverser. Han ligger begraven i Kalmar domkyrka.
· De stora förändringarna dröjde ännu ett drygt år. I ett brev från Bender, daterat 31/12 1712 meddelade Karl XII att de avgångna amiralerna Ankarstierna och Ruuth skull ersättas av Wattrang och Sparre. Samtidigt blev Erik Johan Lillie ny viceamiral och en rad nya schoutbynachter utnämndes, däribland den nyligen adlade holm-majoren Gustaf von Psilander. Betecknande för tidens postförbindelser är det faktum att fullmakterna anlände först i augusti 1713.
(1). I Amiralitetskollegiets historia, del II s. 129, not 11, sägs endast juni eller juli 1711. Allt är förstås avhängigt av att de Prous dödsdag verkligen var 19/7.
Salomon von Otter var ofte tvunget til å inngripe i sin tidligere virksomhet, blant annet mens han i perioder ivaretok landshøvdingembetet i Karlskrona, men også flere ganger etter dette. På grunn av etterfølgeren J.E. Lagerbielkes dårlige forvaltning, ble Admiralitetsstats- og kammarkontoret i 1715 direkte underlagt Admiralitetet. I juli 1716 fikk von Otter i oppdrag å utarbeidet et forslag til hvordan den allerede fra 1711 vanstyrte økonomiforvaltningen kunne reorganiseres. Arbeidet førte til at kongen i juli 1717 gav ordre til å opprette en ny selvstendig myndighet, Admiralitetskommissariatet som skulle overta for Admiralitetsstats- og kammarkontoret. I januar så hadde det også blitt startet en undersøkelse av regnskapet. Det viste seg blant annet at det ikke hadde blitt opprettet en eneste hovedbok etter 1710, hvilket ledet til at Lagerbielke som forsøkte å legge skylden på von Otter ble avskjediget. von Otters forvaltning ble omtalt å ha fungert uten anmerkninger.
Etter at kongen falt ved Fredriksten, skjedde de nye endringer, og von Otter som da var nytilsatt som landshøvding, ble i september 1719 bedt om forslag til hvordan Admiralitetets økonomi kunne saneres. Dette sammen med en rapport fra riksrådet H.H. von Liewen til riksdagens hemmelige komité resulterte i komiteens krav om at flåtens økonomi måtte reorganiseres. I påvente av en avgjørelse i saken, fikk Salomon von Otter og rådgiver C. Sparre i september 1720 i oppdrag å ivareta administrasjon og regnskapsføring av midlene for eskadrene som skulle sendes ut i 1721. Oppdraget medførte at en kommisjon som allerede var i gang med å se på flåtens manglende ivaretakelse fra 1719 og 1720, fikk i oppdrag også å se på den økonomiske tilstanden. Det førte til at von Otter på anmodning fra Kammerkollegiet og Statskontoret høsten 1721 ble satt til å lede arbeidet. De ønsket å sikre seg hans inngående kunnskap og erfaring i alt som omhandlet flåtestyring og finanser. Undersøkelseskommisjonens arbeid førte til en ny omorganisering av økonomiforvaltningen, som ble enda mer uavhengig av Admiralitetet enn før, og et forslag til et omfattende nybyggingsprogram for flåten.
Familievåpenet (wikipedia.se)
Da von Otter returnerte til Krigskollegiet våren 1714 etter å ha fungert i guvernørembetet i Blekinge hadde han regnet med å få vie seg til kollegiets arbeidsoppgaver, men hans engasjement i flåterelaterte oppgaver forhindret dette. Et enda mer tyngende og følsomt oppdrag ble medlemskapet i Upphandlingsdeputationen. Allerede et par måneder før Salomon von Otter ble formelt utnevnt i mai 1716 hadde H.H. von Goertz utpekt ham. Goertz hadde i et brev til Karl XII poengtert at von Otter hadde "'viele Kredit und grosses Vertrauen bei allén", spesielt blant forretningsmenn. Goertz la stor vekt på von Otter var en av rikets revisorer fordi deputasjonens kredittvurdering ville øke med en slik ledelse. Dette hadde tidligere brakte ham i konflikt med Goertz, som presset en uvillig riksbank for lån, og situasjonen som oppstod satt von Otter i en vanskelig dobbeltrolle. På grunn av hans krevende ekstraoppgaver mistet i praksis Krigskollegiet ett av sine dyktigste medlemmer. Deputasjon ble snart, i praksis, den "autoritet" som mottok og nektet riket inntekter eller utgifter, og fungerte som et slags generalkrigskommissariat. Deputasjonen og de gamle kollegiene kom snart på kollisjonskurs. Sannsynligvis fordi von Otter tilhørte deputasjonen, han ivaretok primært sjømilitære anliggende og var ofte i Karlskrona, klarte man å unngå fullstendig kaos i forholdet mellom denne og Admiralitetet. Etter kongens død ble deputasjon raskt avviklet. Kommisjonen som ble oppnevnt for å se på Goertz og hans virksomhet utsette selv medlemmene for en besværlig etterforskning, hvilket de synes å ha vært forberedt på. Salomon von Otters navn forekommer i imidlertid sjelden i denne forbindelse, da han hevdet at han at han mot sin vilje ble inntatt i deputasjon og kunne akkurat som andre henvise til sin underordnet stilling i forhold til den under kongen allenerådende Goertz.
Den 3. september 1732 feiret Barbara Schaeij og Salomon von Otter gullbryllup i nærvær av av 23 barn, barnebarn og barnebarns barn. Deres første sønn Salomon døde ved fødselen i 1683. Datteren Eva Christina som ble født året etter var først gift med admiralitetstøymester Johan Fredrik von Heinen, og senere med schoutbynacht Erland Scherna, adlad Hederstierna. Oldemors formoder Anna Maria ble født 20. mars 1786 og døde 17. juni 1754. Hun er begravet i Kristianopels kyrka. Den 17. desember 1707 giftet Anna Maria seg med den senere admiral og admiralsråd Gustaf Wilhelm von Gertten. Den neste datteren, Barbara ble født i 1688. Hun var gift med justitiarius Carl Rosenström. Datteren Petronella døde ved fødselen i 1690, mens sønnen og kansellirådet Salomon ble født i 1693. Han var gift med sin brors svigerinne Johanna Christina Tham. Det yngste barnet, sønnen Carl ble født i 1696. Han ble generalmajor, og var gift første gang med grevinne Magdalena Sibilla Cronhielm af Flosta. Hun døde imidlertid i 1727, og på vei hjem fra bryllupet. Carl giftet seg to år senere med Catharina Tham.
|
Slektsledd |
Forfader og -moder |
|
7x tippoldeforeldre |
Friherre Salomon von Otter Les mer gm Fru Barbara Schaeij |
|
6x tippoldeforeldre |
Friherrinne Anna Maria von Otter Les mer gm admiral og admiralsråd Gustaf Wilhelm von Gertten (KSO) Les mer |
|
5x tippoldeforeldre |
Fru Anna Maria von Gertten Les mer gm admiral og admiralsråd Mauritz Adolf von Krusenstierna (RSO) Les mer |
Fru Barbara Eleonora von Gertten Les mer gm landshøvding og viseadmiral, friherre Johan von Rajalin (KSO) Les mer |
|
4x tippoldeforeldre |
Fru Johanna Maria von Krusenstjerna Les mer gm oberst Nils Grameen (RSO) Les mer |
Godseier og major, friherre Johan Vilhelm von Rajalin Les mer gm friherrinne Maria Beata Uggla Les mer |
|
3x tippoldeforeldre |
Godseier, major Fredrik Vilhelm von Krusenstjerna (født Grameen) (RSO) Les mer |
Friherrinne Eleonora Christina von Rajalin Les mer |
|
Tipptippoldeforeldre |
Fru Eleonora Vilhelmina von Krusenstjerna Les mer gm inspektør Emanuel Christian Koch |
|
Tippoldeforeldre |
Fru Josephina Maria Fredrika Koch gm feltjeger Nils August Karlsson |
|
Oldemor |
Restaurantør, fru Anna Sofia Gramén |
Salomon von Otter utførte en betydelig innsats for den svenske flåtens finanser og organisasjonsstruktur i 1690-årene. Det førte til at den i krigen som fulgte kunne oppfylle sine oppgaver, herunder å støtte armeens operasjoner på en tilfredsstillende måte. Han fungerte i lang tid som en kontinuitet for kompetanse for flåtens finanser og utrustning. von Otter fremstår å ha vært en pådriver, men samtidig enkel å samarbeide, og skal dersom hans selvbiografi gir et riktig bilde ha hatt god sans for humor. I den siste delen av sitt liv var han halt. Dette var forårsaket av et beinbrudd under en reise i i 1702, hvor han måtte kaste seg ut av vognen da hestene løp ut. Salomon von Otter var kirkeråd i Stockholms storkyrka. I sin selvbiografi skriver han om hvordan han mottok et kall til dette vervet; «Då kunde jag inte annat än driva skämt om mig själv …. Mitt öde skall vara att bli så många slags råd, varför inte skogsråd? Men allra längst har jag varit sjöråd». I et brev fra 1716 skrev han følgende; «Om Gud unnar mig lifvet ännu i två månader, då träder jag i mitt 70:de ålders år och besitter roligt sinne, att jag i all min lifvstid aldrig ännu haft någon privat eller enskild träta, för hvilken jag varit stämd för någon rätt eller sjelv låtit stämma någon annan. Andra händelser och öden som mig äro hände, de äro många nog, och dels löjliga, hvilka tjena bättre att förtäljas vid ett glas vin, än släppa dem i en ostyrig penna.» Salomon von Otter skulle imidlertid bli 87 år.
Kilde: Svenskt biografiskt lexikon (Salomon Otter, von, http://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/7861, Svenskt biografiskt lexikon (art av Lars-Olof Skoglund), hämtad 2014-10-23), adelsvapen.com, fredriknorberg.se, wikipedia.se, tjelvar.se, members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Marinhistoria/otter.htm og Lunds UB, De la Gardieska arkivet: Brev till Fabian Wrede
(Geir Winnæss - September 2014)
Militær forfader 4. kvartal 2014 - Oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna »
Oldemor Anna Sofias 3x tippoldefar oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna ble født i 1679 som sønn av den tysk-baltiske kapteinen Adolf Fredrik von Krusenstiern og hustruen, den baltiske adelskvinnen Johanna Catharina Taube. Adolf Fredrik II stupte i Slaget ved Pälkäne 6. november 1713 under Dens store nordiske krigen. Han startet sin militære karriere i den svenske flåten i 1699 som frivillig ved 3. admiralitetsregiment og grev Claes Sparres kompani. Året etter ble han arklimester, men senere samme å ble Adolf Fredrik konstabel og deretter underløytnant ved admiralitetet. Den store nordiske krigen brøt ut i 1700. Adolf Fredrik von Krusenstierna tjenestegjorde på linjeskipet Wrede, hvor han deltok i kryssingen av Øresund og senere samme år overføringen av karolinerhæren til Livland. I 1701 fikk han avskjed fra flåten.
Våpenskjold for von Krusenstjerna nr 460 (krusenstierna.se)
Han ble i 1701 utnevnt til kaptein ved oppsettingsbataljonen til Åbo lens infanteriregiment. De neste årene avanserte Adolf Fredrik først til major og deretter til oberstløytnant og sjef for oppsettingsbataljonen. Han deltok i Slaget ved Neva og Lybeckers mislykkede angrep på St. Petersburg. Oberstløytnant Adolf Fredrik II von Krusenstierna ble såret da han som første bataljonssjef krysset elven Neva, og angrep fienden 30. august 1708. I 1710 ble han utnevnt til oberstløytnant ved Åbo lens ordinære infanteriregiment, og førte kommandoen over de deler av regimentet som ikke var garnisonsavdeling i Riga. Allerede i 1708 hadde bataljonen som inngikk i general Adam Ludwig Lewenhaupt sitt russiske felttog og unnsetting av Karl XII og hovedarmeen lidd store tap. Restene av bataljonen gikk i russisk fangeskap etter Slaget ved Poltava. Bataljon som var garnisonsavdeling i Riga gikk på sin side i russisk krigsfangenskap i 1710. Adolf Fredrik II von Krusenstierna ble i november 1710 utnevnt til oberst og sjef for regimentet som ble en del av den finske armeen. Broren, kaptein Ewert Philip von Krusenstierna ble tatt til fange i Slaget ved Erastfer 9. januar 1702. Han var russisk krigsfange til 1722, og fikk ved hjemkomsten avskjed i nåde med oberstløytnants grad.
Kompanifane fra Åbo lens infanteriregiment (tacticus.nu)
Den 10. oktober 1711 ble han utnevnt til sjef for Viborgs lens infanteriregiment, men stupte under ledelse av regimentet høsten 1713. Slaget ved Pälkäne er interessant i den forstand at den svensk-finske hæren under ledelse av generalmajor Carl Gustaf Armfeldt hadde gått i forsvarsstilling ved elven Kostianvirta i et trangt eid som lå mellom de to store sjøene Pälkänevesi og Mallasvesi. Det var for øvrig generalløytnant Armfeldt som i 1717 ledet karolinerhærens tilbaketog og dødsmarsj over Tydalsfjellene. Generaladmiral Fjodor Apraksin innledet et frontalangrep over den mellomliggende elven for å binde finnene i forsvarsstilling, og foretok deretter en flankerende amfibieoperasjon for å slå finnene i ryggen. Finnene klarte imidlertid å blokkere flankeangrepet. Etter pågående russisk press, startet den finske fronten å rakne, og de måtte forlate linjen og falle tilbake. Mye av skylden for tapet er lagt på kavaleriet som ikke iverksatte et planlagt motangrep i tide. Dette resulterte i at russiske enheter støttet av artilleri tok seg over elven og fikk det finske forsvaret til å falle sammen.
Skisse av Slaget ved Pälkäne 6. oktober 1713. (wikipedia.de)
Adolf Fredrik II von Krusenstierna giftet seg i Reval (Tallinn) den 5. oktober 1706 med Johanna Sidoina Wrangel, datteren til godseieren Mauritz Wrangel, till Sag og Christina Vellingk. Sidoina ble døpt 8. juni 1683 og døde 12. januar 1714. De fikk fem barn, tre døtre Christina Johanna, Fredrika Sidonia og Anna Elisabet og to sønner, Mauritz Adolf og Philip Otto. Oldemors 2x tippoldefar er Mauritz Adolf som var eldste barn og født i 1707. Han ble admiral og admiralsråd. Da både Adolf Fredrik og Sidoina var døde og hennes andre sønn krigsfange, tok moren og enken Johanna Catharina Taube med seg barnebarna, og flyktet til Sverige.
Slaget ved Pälkäne. Les mer
Kilde: wikipedia.se, wikipedia.de, wikipedia.nn, tacticus.nu, krusenstierna.se, adelsvapen.com, Svenska adelns ättartavlor (1858-1864), Svenskt biografiskt handlelexicon (1906), Svenskt biografiskt lexicon og Poltava. Berättelsen om en armés undergång av Peter Englund (1988).
(Geir Winnæss – November 2014)
Landshøvdingen og forfader 4. kvartal 2014 - Friherre Salomon von Otter »
Innledning
Landshövdingen er statens representant i svenske län. En tilsvarende funksjon benevnes fylkesmann i Norge og statsamtmand i Danmark. I Finland ble länene og embetet avskaffet i 2009. Det eksisterer imidlertid fremdeles på Åland på grunn av øygruppens selvstyre. Axel Oxenstierna reformerte statsforvaltningen i Sverige, herunder nåværende Finland i 1634. Länstyrene ble etablert og en landshøvding ble tilsatt i hvert län som «Kunglig Majestäts befallningshavande» i «Hövdingadömet». Disse benevnelsene bortfalt i 1918. Länstyrets hovedoppgaver var å være fylkets høyeste politimyndighet, påse at lov og rettferdighet ble utøvet ved domstolene, stå imot uro og opprør, gjøre det beste for länets innbyggere og kontrollere at fogden utøvde sin skatteinnkreving på rett måte. Sveriges landshøvdinger er bosatt i länsresidensen som er lokalisert i residensstaden. Funksjonen er statens fremste stedfortreder i länet, og velges av regeringen. Overstattholderen i Stockholm var frem til 1967 den fremste av kongens befalningsmenn. Embetet hadde tilsvarende funksjoner som en landshøvding, og i tillegg noen som var spesielle for hovedstaden.
Uniform for landshøvding fra begynnelsen av 1900-tallet (seniorbloggen.se)
Oldemor Anna Sofias 4x tippoldefar, friherre Salomon von Otter ble født i Örebro 11. oktober 1647, og døde i Karlskrona 23. november 1732. Han giftet seg 3. september 1682 med Barbara Schaeij, datteren til rådmannen i Arboga, Peter Schaeij og Margaretha Heijdrath. Salomon von Otter var svensk embetsmann, krigsråd, riksdagsmann og landshøvding i Blekinge. Han er kjent som svensk militærvesens store tallknuser, og ryddet opp i flåtens økonomi ved inngangen til Den store nordiske krigen. Han gjorde seg bemerket som en dyktig saksbehandler og feltkommisær i tidsrommet 1669 til 1680, og ble utnevnt til overkommisær ved Admiralitetet i 1693. I 1712 ble han krigsråd, i perioden 1713 til 1714 fungerte han som landshøvding, og i perioden 1719 til 1729 innehadde han embetet som landshøvding i Blekinge fast. Salomon von Otter ble adlet i 1691 og opphøyet til friherre (baron) i 1719. Han la frem en plan for et eget kammerverk i Admiralitetet, og ordnet opp i flåtens tidligere katastrofale økonomi slik at Admiralitetet ved hans fratreden både var likvid og hadde ytterligere 300.000,- daler silvermynt i kassen.
Svensk Vestindia bestod av Guadeloupe og Saint-Barthélemy. Den svenske kolonien Guadeloupe ble grunnlagt i 1813, og lå på de Små Antillene. Kolonien ble overført til Sverige i 1813, og var i svensk eie kun til 1814. Besittelsen var imidlertid kun av formell karakter, og ingen svensker oppholdt seg på øya under den 15 måneder langa svenske perioden. Saint-Barthélemy er en fransk øy i Karibien. Den er en del av øygruppen Små Antillene, og var i perioden 1784 til 1878 en svensk koloni. Deretter ble den solgt tilbake til Frankrike. Den svenske arven består av navnet på steder og gater samt øyas våpenskjold som har de tre kronene. Fra 1963 har Saint-Barthélemy sammen med den franske delen av naboøya Saint Martin utgjort etarrondissementi departementet Guadeloupe. Fra 2007 er Saint Barthélemy, "Collectivité de Saint-Barthélemy", et fristående utomeuropeiskt forvaltningsområde(Collectivité d’outre-mer) og har i den egenskapen et visst selvstyre. Hovedbyen er Gustavia, oppkalt etter Gustav III. Anna Sofias slektning, friherre Salomon von Rajalin, Johan von Rajalins sønn var den første svenske guvernøren på Saint-Barthélemy i tidsrommet 1785 til 1787.
Uniform for landshøvding fra begynnelsen av 1900-tallet (seniorbloggen.se)
Nya Sverige var en svensk koloni på 1600-tallet i Nord-Amerika som lå i de nåværende amerikanske delstatene Delaware, Pennsylvania og New Jersey. Kolonien eksisterte i 17 år fra 1638 til 1655. Den utgjør en dramatisk episode i Sveriges historie i liten skala (kolonien hadde aldri mer enn ca. 200 innbyggere). Den tredje guvernøren var oldemors forfader Peter Hollander Ridder som innehadde funksjonen i tidsrommet 1640 til 1643.
Cabo Corso, i den senere tid benevnt Svenska Guldkusten, var en svensk handelskoloni som ble kjøpt i år 1650. Kolonin lå ved den vestafrikanska sydkysten i nåvarande Ghana, hovedsaklig i og omkring dagens Cape Coast. Cabo Corso ble kjøpt i 1650 av det Svenska Afrikanska Kompaniet, og var i svensk eie under elleve år mellom 1650 og 658 og 1660 og 1663. Etter 1663 ble besittelsen først tatt over av Nederlendene og dertter av Storbritannia. Oldemors slektning, Johan Filip von Krusenstierna, var i årene 1656 til 1658 den andre guvernøren over den svenske handelskolonien Svenska Guldkusten.
Sverige forsøkte i 1733 å få et fotfeste i India, så det Svenska Ostindiska Companiet reiste til byen Porto Novo som i dag heter Parangipettai. De startet med å bygge opp en fabrikk, men ble overfalt av franskmenn og briter som ødela fabrikken.
Flere av Anna Sofias forfedre har vært stattholdere og generalguvernører for de svenske besittelsene. Disse omfatter Kexholms län, Preussen, Svensk Pommern, Wismar, Bremen-Verden og Østersjøprovinsene. Østersjøprovinsene eller de Baltiske provinsene utgjøres av Ingermanland, Estland og svenske Livland, og ble overgitt til Russland ved freden i Nystad i 1721. Det vil si etter at Sverige hadde tapt den store nordiske krigen.
Matrisen over forfedre er ikke uttømmende, og vil bli oppdatert over tid. Det er videre uklart hvorvidt for eksempel noen av jarlene har hatt eget jarledømme eller vært kongens høyre hånd og rikets høyeste tjenestemann, eventuelt begge deler.
Kilder: wikipedia.se, wikipedia.no, adelsvapen.com, svensk biografisk leksikon og norsk biografisk leksikon.
(Geir Winnæss – November 2014)
|
|
|
|
Forfedre »
I fjerde kvartal 2014 presenterer vi krigsråd og landshøvding i Blekinge, friherre (baron) Salomon von Otter (1667-1732), oldemor Anna Sofias 4x tippoldefar (mmfmmm og mmmfmm). Han var svensk militærvesens store tallknuser, og ryddet opp i flåtens økonomi under Den store nordiske krigen. Les mer
I første kvartal 2015 presenterer vi Katarina «Karin» Hansdotter (1539-1596), oldemor Anna Sofias 8x tippoldemor (mmmmmmmmfmm) som var kong Johan III av Sveriges frille før han giftet seg med prinsesse Katarina Jagellonica. Karin fikk fire barn med kongen, herunder vår formoder kongsdatteren Sofia Gyllenhielm. Les mer
-----
I tredje kvartal 2014 presenterte vi prosten Michaël Christiani Koch (1661-1733), oldemor Anna Sofias 3x tippoldefar (mfmmfffff) som var huspredikant, kontraktsprost og kyrkoherde i Stenkyrka, Klövedal og Valla församlingar på Tjörn samt riksdagsmann, men som ble utvist fra riksdagen etter å ha vært involvert i vrakplyndring. Les mer
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Militære forfedre »
I fjerde kvartal 2014 presenterer vi obersten Adolf Fredrik II von Krusenstjerna (1679-1713), oldemor Anna Sofias 3x tippoldefar (mmfmff) som stupte som sjef for Viborg infanteriregiment i slaget ved Pälkäne i Finland under Den store nordiske krigen. Les mer
I første kvartal 2015 presenterer vi riksmarsk og riksråd Torgils Knutsson til Aranäs (henrettet 1306), oldemor Anna Sofias 18x tippoldefar (mmmmmmmmfmfffmmfmmmmf) som styrte Sverige under kong Birgers umyndighet (1290–1298). Ved krigstog og festningsanlegg (Viborg) styrket og utvidet han det svenske herredømmet i Finland. Les mer
-----
I tredje kvartal 2014 presenterte vi den mecklenburgske adelsmannen Arendt Stüke (avdød), oldemor Anna Sofias 12x tippoldefar (fffmmmffmmmfmf) som var sjørøver og en av lederne for Vitaliebrødrene. Han terroriserte Sverige, men ble senere assimilert svensk adelsmann. Les mer/Les mer
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Fyrstelige forfedre »
I fjerde kvartal 2014 presenterer vi dronning Petronella av Aragon (1136-1173), oldemor Anna Sofias 21x tippoldemor (mmmmmmmmmmmmfffffmfmfmmm). Hun ble unnfanget ene og alene for å overta Aragons trone. Les mer
I første kvartal 2015 presenterer vi kong Magnus VI Håkonsson Lagabøte av Norge (1238-1280), oldemor Anna Sofias 17x tippoldefar (mmmmmmmmmmmmfffffmff) som var norsk konge og nasjonaliserte og moderniserte norsk lovverk. Les mer
-----
I tredje kvartal 2014 presenterte vil Vilhelm IX (1071-1126), kalt for «Trubaduren», oldemor Anna Sofias 23x tippoldefar (mmmmmmmmmmmmfffffmfmfmmmmf). Han var hertug av Akvitania og Gascogne og greve av Poitou, en av lederne av korstoget i 1101, en elendig hærfører den, første kjente trubadur, det vil si en lyrisk poet som diktet på landsmålet, det oksitanske språket og en libertiner med en forkjærlighet for andres ektefeller. Les mer
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Fyrstelig forfader 4. kvartal 2014 - Dronning Petronella av Aragón »
Oldemor Anna Sofias 21x tippoldemor dronning Petronella av Aragón (mmmmmmmmmmmmfffffmfmfmmm) ble født i Huesca i kongeriket Aragón den 29. juni 1136, og døde i Barcelona i Catalonia den 15. oktober 1173, kun 37 år gammel. Hun skulle bli dronning av Aragón under helt spesielle omstendigheter, og ble født som prinsesse og datter av kong Ramiro II «munken» av Aragón og hertuginne Agnes av Akvitania. Faren, kong Ramiro var biskop av Barbastro-Roda da han arvet tronen etter sin barnløse bror, kong Alfonso I. Da Alfonso døde overlot han tronen til de tre militære ordnene. Hans siste vilje ble imidlertid ikke respektert. Aristokratiet i Navarra brøt ut av riket, valgte sin egen konge, og gjenopprettet sin uavhengighet. Adelen i Aragón valgte da å innsette Ramiro som konge på landets trone.
Dronning Petronella av Aragón, og greve Ramon Berenguer IV av Barcelona (wikipedia.no)
Ramiro fikk pavens tillatelse til å forlate klosteret og sine religiøse plikter, bestige tronen, gifte seg og produsere en arving. I 1135 giftet han seg med enken Agnes av Akvitania som allerede hadde vist at hun var fruktbar. Da deres første og eneste barn Petronella ble født i 1136, returnerte moren til hjemlandet Frankrike. Da Petronella kun var ett år gammel, den 11. august 1137 i Barbastro, forlovet faren henne bort til greve Ramon Berenguer IV av Barcelona (Catalonia), Ramon var 23 år eldre enn Petronella. Kong Ramon hadde før dette avvist et tilbud fra kong Alfonso VII av Castilla om ett ekteskap mellom dennes sønn Sancho og Petronella, herunder at hun fikk utdanning ved Castillas hoff. Først i 1479 skulle Spania bli et forent land da kong Ferdinand II av Aragón og dronning Isabella I av Castilla etablerte en personalunion. Sammenslutningen førte til den spanske inkvisisjonen og utdrivelsen av jødene i 1492.
I El Castellar den 13. november, overførte kong Ramiro sin autoritet til den kommende svigersønnen, abdiserte til fordel for Petronella som ble dronning, men beholdt kongetittelen og returnerte til klosterlivet. Ramon Berenguer styrte de facto riket med tittelen prinsregent av Aragón. Kongeriket og hertugdømmet ble forent i en konføderasjon, Aragons krone, et rike som skulle bli en stormakt og bestå helt frem til kongedømmet Spania ble dannet i 1479. I august 1151, da Petronella var fjorten år gammel, giftet hun seg med Ramon Berenguer i byen Lleida. Ekteskapet ble fullbyrdet da hun ble femten år gammel. Da hun var gravid med sitt første barn, den 4. april 1152, skrev Petronella en siste vilje som overførte riket til mannen i tilfelle hun ikke overleve svangerskapet. De to skulle imidlertid få fem barn; Peter (1152–57), Ramon Berenguer (1157–96), Peter (1158–81), oldemors formoder Dulce (1160–98) og Sancho (1161–1223). Da faren døde i 1157, ble hun den eneste monarken i Aragón.
Mannen, Ramon Berenguer bar aldri tittelen konge, men var i praksis regent. Under hans styre, startet Aragón ferden mot en stormakt. Mens mannen oppholdt seg i Provence i året 1156 til 1157, hvor han fra 1144 hadde vært regent for den unge grev Ramon Berenguer II, oppholdt Petronella seg i Barcelona. Dokumenter viser at hun ferdes mellom Barcelona, Vilamajor og Sant Celoni som leder for rådet i mannens fravær. Da Ramon Berenguer dør i Italia i 1162 arver hun det velstående grevskapet Besalú og Val de Ribes på livstid. Hun får større politisk innflytelse, og søker nærmere kontakt med Henrik II av England som var en nabo til det spanske fastland gjennom sine franske besittelser. Hun evner å skape en fred med kongedømmet Navarra som skal vare i tretten år, men mangler nødvendig skolering og støtte fra adelen til nødvendig politisk innflytelse.
Den 18. juli 1164 abdiserer Petronella, og gir tronen til Aragón til sin eldste sønn som skifter navn til Alfonso av hensyn til Aragón. Den nest eldste sønnen Peter skifter navn til Ramon Berenguer. Alfonso II ble ble monark og konge over Aragón og Aragóns krone samt hertug av Barcelona. Overtakelsen avslutter dynastiet Jiménez sin tid på tronen. Denne går nå over til Huset Barcelona. Petronilla dør i Barcelona i oktober 1173, og blir begravet ved katedralen i Barcelona. Graven har imidlertid gått tapt.
Våpenskjold for kongeriket Aragón (wikipedia.de)
Huset Barcelona utgikk på sverdlinjen i 1410, da kong Martin døde uten legitime etterkommere. Ved kompromisset i Caspe to år senere ble prins Fernando av Trastamara innsatt på tronen. Selv om Fernando i praksis overtok av politiske og militære grunner, var kandidaturet begrunnet i arv på spinnesiden. Og det var var Petronella som hadde etablert presedens. Fernando var den nærmeste slektningen til den avdøde kongen, men de var i slekt gjennom kvinner. Hans viktigste motstander, greve Jakob II av Urgell, var beslektet til kong Martin på sverdsiden, men lengre ute. I Catalonia kunne ikke kvinner arve tronen, men i Aragón var det ingen lovgivning om emnet. Begge steder finnes det kvinner som har videreført sin rett til sine sønner, den viktigste av disse er Petronella.
Det har foregått en debatt om Petronilla var den virkelige herskeren av Aragón. Enkelte har hevdet at Ramiro II gav Aragón til sin svigersønn og at Petronellas eksistens var sekundær. I henhold til Jerónimo de Zurita, fantes det en klausul i pakten med Ramon Berenguer som sa at dersom Petronella døde, ville Aragon gå videre til Ramon Berenguers barn i et fremtidig ekteskap. Det finnes imidlertid ikke nødvendig dokumentasjon til å kunne påstå dette, og kompromisset i Caspe bekreftet legitimiteten til kvinnelig arverekkefølge.
Kilde: wikipedia.se, wikipedia.en og wikipedia.de.
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Säffle herrgård »
Oldemor Anna Sofias mormor frøken Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna, oldemor friherrinne Eleonora Christina von Rajalin og tippoldemor friherrinne Maria Beata Uggla vokste alle opp på Säffle herrgård.
(Foto: Barbro Gramén)
Hovedbygningen består fremdeles, og er i dag gymnas. Tettstedet Säffle ble bygget opp på markene til gården. Skorsteinene er laget av kanonrør.
Siden Eiendom inneholder informasjon om noen av forfedrenes gårder og bruk.
(Geir Winnæss - Februar 2012)
Våpenskjold »
Siden Våpenskjold gir en så langt oversikt over de nærmeste forfedrenes våpen. Et eksempel er våpenskjoldet til slekten til oldemor Anna Sofias oldemor (mmm), friherrinne (baronesse) Eleonora Christina von Rajalin.
Våpenskjold for friherreslekten von Rajalin, nr 317. Oldemor Anna Sofias 3x tippoldefar (mmmfff), landshøvding og viseadmiral Johan von Rajalin (KmSO) som levde fra 1715 til 1786. Han ble opphøyet til friherre (baron) 15. oktober 1771.
Kilde: adelsvapen.com. Les mer
Viseadmiral, friherre Johan von Rajalin
(foto Gustaf Lundberg. marinmuseum.se)
(Geir Winnæss - November 2012)
Anna Sofias slektstre/forfedre »
Sidene Morssiden og Farssiden gir raske presentasjoner av Anna Sofias røtter og ca. 2000 forfedre. Herunder er det lenker til detaljinformasjon om en rekke av dem. Det er utarbeidet 84 sider med røtter og informasjon om hver fire generasjoner. Sidene er ennå ikke lagt ut da formatet er under vurdering. Listen over forfedre er imidlertid ikke uttømt, og søk avdekker mulighet til å gå enda lenger tilbake i tid enn det som allerede er presentert.
(Geir Winnæss - Februar 2013)
Musikk »
I 4. kvartal 2014 presenterer vi marsjen til Viborg lens infanteriregiment. Militær forfader, oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna falt som regimentsjef i Slaget ved Pälkäne 6. oktober 1713.
Viborg lens infanteriregiment var et svensk infanteriregiment i Finland i perioden 1625 til 1721. Regimentet utgikk av det finske storregimentet som på 1620-tallet ble oppdelt i flere mindre enheter. Det hadde 1000 stillingsnummer (-hjemler) og åtte kompanier; livkompaniet (Kp 1), oberstløytnantens kompani (Kp 2), majorens kompani (Kp 3), Vekelax kompani (Kp 4), Elimä kompani (Kp 5), Äyräpää kompani (Kp 6), Lappvesi kompani (Kp 7) og Ruokolax kompani (Kp 8). I 1634-reformen omtales Viborg lens infanteriregiment som det trettende regimentet. Regimentet ble overført til Livland i 1700, hvor det inngikk i Wellingks avdeling. Det blir senere sendt til Riga som garnisonsavdeling, og gikk i russisk krigsfangenskap ved Rigas fall i 1710. I 1710 ble det gjenoppsatt, og inngikk deretter i armeén i Finland. Regimentet deltok i det norske felttoget 1718, og inngikk i general Armfeldts avdeling på 7.500 man som i august 1718 krysset grensen til Norge fra Jämtland. Regimentet trakk på seg enhetsuniformen i 1709. Før dette hadde de i perioden 1672-74 rød uniformsfrakk, i 1676 blå uniformsfrakk med hvite armoppslag, i 1677 blå uniformsfrakk med gule armoppslag og senere samme år blå uniformsfrakk med røde armoppslag. Regimentet hadde garnisons- og øvingsstandplass i Joensuu i Karelen.
Regimentsfanen (flagsforum.com)
Ved freden i Nystad i 1721-års tok Russland over det meste av Viborgs len. Den gjenstående svenske delen av Viborgs len ble omdøpt til Kymmnegårds len. Hele 431 av regimentets roder ble med freden russiske. De gjenstående 569 stillingsnummer ble organisert i fem kompanier. Avdelingen bytter også navn til Villmanstrands regiment, men blir straks omdøpt til Kymmenegårds lens regiment. I 1727 dannes Kymmenegårds lens lette infanteribataljon av det reduserte Kymmenegårds lens regiment. Bataljonen hadde 553 stillingsnummer i 1730. Ved freden i Åbo i 1742 mistes ytterligere områder fra Kymmenegårds len til Russland, hvor regimentet mister enda flere roder. Det gjenstår kun 92 roder, i prinsipp Elimä kompani. Den sterkt reduserte bataljonen underlegges Nylands infanteriregimene med ett jegerkompani med navnet Elimä kompani. I 1756 inkorporeres kompaniet helt i Nylands infanteriregiment og splittes i to kompanier på hver 46 mann, henholdsvis majorens kompani og Elimä kompani. Fra 1775 inngår de i Savolaxbrigaden og fra 1780 i Nylandsbrigaden. Kompaniene utvides deretter med to vervede kompanier, og de fire kompaniene danner Nylands jegerbataljon. I krigen med Russland i tidsrommet 1808-09 inngikk bataljonen i Nylandsbrigaden. De vervede kompaniene og vargeringen på 46 mann ble oppløst da Svartholms festning kapitulerte. En del av soldaten sluttet seg senere til jegerbataljonen sammen med soldater fra andre svenske enheter som hadde rømt fra russerne, inklusive mannskap fra Sveaborg. Med forsterkninger utgjorde bataljonen på sitt meste 450 mann.
Sjefene for Viborg lens regimenter fra før sammenslåingen i 1682.
Viborg vestlige infanteriregiment
-
Hans Wrangel 1625-1634 (oldemors slektning)
-
Casper Ermis 1634-1637
-
Evert Taube 1637-1643 (oldemors slektning)
-
Anders Koskull 1643-1660
-
de la Chateur 1660-1665
-
Otto Reinhold Taube 1665-1680 (oldemors slektning)
Viborg østlige infanteriregiment
-
Jacob Skott 1630-1633
-
Reinhold Wrangel 1633-1646 (oldemors slektning)
-
Erik Stenbock 1646-1656 (oldemors slektning)
-
Francis Johnston, 1647-1656
-
Anders Munck af Sommernäs 1656-1623. oktober 1678
-
Mauritz Vellingk 1678- (1686) (oldemors slektning)
Viborg lens infanteriregiment
-
Oberst Mauritz Vellingk 1678-1686 (oldemors slektning)
-
Oberst Mauritz von Gertten 1687-1688 (druknet) (oldemors forfader)
-
Oberstløytnant Constantin Rubzoff 1688-1689
-
Oberst Zacharias Aminoff 1689-1700 (trakk seg fra oppdraget)
-
Oberst Gustaf Adolf Mellin 1700-1710 (død)
-
Oberst Adolf Fredrik von Krusenstierna 1710-1713 (falt) (oldemors forfader)
-
Ubesatt
-
Oberst Conrad Christoffer von Bildstein 1719-1721
Infanteriregimentets marsj. Hør marsjen
Kilde: wikipedia.fi, algonet.se/~hogman/index.htm og youtube.com.
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Sãfflebron - Bron, kanalen och samhället vid 1800-tallets början »
Bakgrund
Den 2 april 1828 gifte sig Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna (1809-16-10 – 1866-04-02) med Emanuel Christian Kock (1795-04-06 – 1831-04-05). De var skrivna på Säfflebron åren 1830-31. Eleonora Wilhelmina var född på Säffle herrgård som näst äldsta dotter till Fredrik Wilhelm Grameen von Krusenstierna och hans hustru Eleonora Christina, f. von Rajalin.
Säfflebron
Med Säfflebron menas det område på västra stranden av Byälven där den urgamla landsvägen från Göteborg mot Karlstad passerar på en bro över forsarna och korsar den stora vattenvägen upp mot Arvika. Detta var en naturlig knutpunkt för resande och viss handel, men det finns mycket få uppgifter om hur det såg ut vid Säfflebron före 1860. Säffle som samhälle hade ännu inte uppstått, men runt brofästet måste det ha funnits en mindre klunga hus, en förtätad landsbygd. För att få fram mer fakta om detta krävs källforskning i arkiven.
Seffle kanalbolags vackra aktiebrev från 1826 och 1859 visar bron över Byälven, kanalen med omgivning och Olof Trätäljas hög. Man ser få egentliga bostadshus på västra sidan av älven utöver det sk stenmagasinet, som ursprungligen byggdes som kvarn år 1821. Detta hus finns ännu kvar och bör vara ett av Säffles äldsta.
När kanalen och slussen byggdes 1835-36 användes stenmagasinet som bostad för en del av arbetarna. Arbetet utfördes huvudsakligen av soldater och deras antal ökades successivt till 3-400 man. Detta blev helt klart omvälvande för Säffle som ju var en mycket obetydlig plats. Som jämförelse kan nämnas att när Säffle blev köping 1882, femtio år senare, uppgick folkmängden fortfarande bara till 453 personer. Flera hundra arbetare i tillfälliga bostäder måste ha inneburit många olika problem, både praktiska och sociala. Det fanns en krog vid Säfflebron där det kunde gå livligt till och ytterligare en låg uppe i backen på östra sidan om bron i den sk Hyttan.
År 1843 byggdes den sk Kanalvillan som bostad och kontor för kanaldirektören, men då hade våra anfäder lämnat området vid Säfflebron. Även Kanalvillan finns kvar att se än idag.
Säffle kanal
När järnbruken började utvecklas i dalen upp mot Glafsfjorden i början av 1800-talet ökade sjöfarten på Byälven markant. Det enda hindret på den 8 mil långa vattenvägen från Vänern till Arvika var de starka forsarna vid Säffle. Här måste man lasta om och sedan dra pråmarna med vindspel och handkraft förbi strömmen. Detta var mycket tungt och arbetskrävande. Varje båt krävde minst 40 man som arbetade på sk trälvägar längs älven.
Tanken att bygga en kanal med sluss förbi strömmen uppstod redan tidigt, men ekonomin ställde länge hinder i vägen. År 1826 bildades till sist Seffle Kanalbolag sedan änkefru Eleonora von Krusenstierna på Säffle gård förklarat sig villig att sälja marken vid Säfflebron till bolaget för 7.500 kr. Arbetet kom dock inte igång på allvar förrän1835 och den 6 maj 1837 kunde den första båten ”Amiralen” passera slussen på väg mot Arvika med last av råg och havre. Invigningen av kanalen blev påfallande enkel. I ett brev beskriver dåvarande ordföranden i kanalbolaget E. Poignant att han kommit överens med landshövdingen af Wingård om formerna. Invigningen skulle hållas om aftonen söndagen den 21 maj och serveringen skulle begränsas till ”punsch, bischoff, the och en supé på stående fot”. Skälet var att det inte fanns någon passande lokal där man kunde arrangera en större middag. Tydligen var ingen av de stora gårdarna i närheten, Säffle, Krokstad eller Sund, vid denna tid i stånd att härbärgera en stor fest. Senare samma höst, den 11 oktober 1837 inspekterades kanalen av kungen Carl XIV Johan. Hur han togs emot framgår inte av källorna.
Släkthistoria vid Säfflebron
Vid tiden för bröllopet mellan Emanuel Kock och Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna år 1828 hade många förändringar skett inom familjen von Krusenstierna. Eleonora Wilhelminas far hade dött redan sex år tidigare och lämnat sin hustru ensam på Säffle herrgård med sex minderåriga barn. Godskompexet var mycket stort och svårt för henne att sköta på egen hand och ekonomin var vacklande. En förvaltare anställdes för att sköta gården och det blev Emanuel Kock, som alltså kom att gifta sig med en dotter i huset. Redan runt 1830 blev änkefru von Krusenstierna dock tvungen att sälja större delen av den stora gården. Hon kunde endast behålla Smärsbol, en mindre gård strax norr om Säffle där hon bosatte sig.
Den nybildade familjen Kock var skrivna på Säfflebron åtminstone från 1830, som hyresgäster till Seffle Kanalbolag som hade bildats 1826. På samma ställe bodde även Emanuel Kocks mor Margareta Elisabet ”Greta-Lisa” Kock f. Poignant. (1761-1841). Den yngre familjen kom att bo på Säfflebron fram till Emanuel Kocks död i april 1831. De hade fått en liten dotter 1828 och Eleonora väntade deras andra barn, vår blivande anmoder Josefina Maria Fredrika Kock, som föddes först några månader efter faderns död. Den nyblivna änkan Eleonora Wilhelmina flyttade snart till sin mor i Smärsbol där Josefina kom att växa upp hos sin mormor Eleonora von Krusenstierna. Greta-Lisa Kock bodde kvar på Säfflebron en tid men avled i Kila 1841, åttio år gammal.
Det var troligtvis ingen tillfällighet att det unga paret Kock hamnade på Säfflebron. Marken hörde ursprungligen till Säffle herrgård och hade bara två år före deras bröllop, år 1826, sålts till det nybildade Kanalbolaget av Eleonoras mor, änkefrun Eleonora von Krusenstierna. Dessutom satt en släkting till Emanuel Kock, kamrer Emanuel Poignant, i Kanalbolagets styrelse. Han blev sedan kanalbolagets ordförande. Kanske bodde han också på samma adress.
Årtal med släktanknytning till Säfflebron:
|
1826 |
Änkefru von Krusenstierna på Säffle herrgård säljer marken runt Säfflebron till Säffle kanalbolag för 7.500 kr. I kanalbolagets styrelse sitter bla E. Poignant |
|
1828 |
Emanuel Kock och Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna gifter sig |
|
1830 ca |
Änkefru von Krusenstierna måste sälja Säffle herrgård och flyttar till Smärsbol |
|
1830 |
Emanuel och Eleonora Kock född von Krusenstierna är skrivna på Säfflebron |
|
1830 |
Emanuel Kocks mor Greta Lisa Kock född Poignant är skriven på Säfflebron |
|
1831 |
Emanuel Kock dör. Dottern Josefina Kock föds. Änkan Eleonora Kock flyttar snart till sin mor i Smärsbol |
Barbro Gramén
Litteratur:
Sven-Erik Dahlström, Säffle kanal - Vikingaleden, Säffle 1987
Hellgren, Jansson, Karlsson, Åkerblom, Säffle under ett sekel – från marknadsplats till industrisamhälle, Uddevalla 1999
Källor för framtida forskning:
Berg, Wilhelm, Seffle kanal och Byälfvens vattdrag, Stockholm 1912
Björkman, P, Beskrifning öfver Värmland, 1842
Hildebrand; En bok om Värmland av värmlänningar, 1917
Schyman, Ivan; Vår bygd och vårt samhälle, Säffle 1937
Schyman, Iwan; Värmlandsnäs från forntid till nutid. Del II, Säffle 1958
Ernvik, Arvid; Att resa i Värmland. Del 1. Vägarna under 1000 år, Trelleborg 1974
Jägerskiöld, Stig; Om Seffle kanalbolag (Särtryck) Ekenäs 1946
Wermlands Tidning 1838. Faksimilupplaga, Karlstad 1986
(Barbro Gramén – Desember 2014)
Oldemor og tippoldemor »
Oldemor Anna Sofia Gramén og hennes mor tippoldemor Josephina Maria Fredrika Koch (kilde Bromander)
Fotografiet er tatt under ett besøk tippoldemor har hatt i Christiania, antagelig rundt år 1900. Bildet er mottatt fra vår slektning Claes Åkerblom som sendte det til Barbro Gramén.
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Anna Sofias barn »
Hjørdis, Asbjørn, "Mossa" og Sigurd
"Mossa", Asbjørn, Sigurd og Solveig
Fotografiene tilhører et album som datteren Solveig hadde tatt vare på, og som nå er i hennes yngste sønn sin besittelse. Det er tydelig at at det er de to eldste, Solveig og Hjørdis som er fotografene.
(Geir Winnæss - Desember 2014)
Slektskrøniken 2014 »
Slektskrøniken 2014 er mottatt fra trykkeriet. Heftet på 267 sider inneholder presentasjoner og tilhørende historier til tolv utpekte forfedre i tillegg til 117 sider av slektstreet. Hvert eksemplar har kostet kr. 370,- å produsere, og selges for det samme.
(Geir Winnæss - Februar 2015)
Tidligere forsider »
• 1. kvartal 2012. Les
• 2. kvartal 2012. Les
• 3. kvartal 2012. Les
• 4. kvartal 2012. Les
• 1. kvartal 2013. Les
• 2. kvartal 2013. Les
• 3. kvartal 2013. Les
• 4. kvartal 2013. Les
• 1. kvartal 2014. Les
• 2. kvartal 2014. Les
• 3. kvartal 2014. Les
• 4. kvartal 2014. Les
(Geir Winnæss - Desember 2014)
| |
|
