Det var forventet at Abraham som eldste sønn ville følge i sin fars fotspor, hvilket han også gjorde. Vitenskapen ble likevel ikke lagt til side, og han benyttet svært gjerne ledige stunder til musikk. I 1753 ble han kompanjong og en betrodd medarbeider i farens virksomhet som endret navn til Hülphers & Söner. Som en av sjefene for foretaket hadde han mulighet til å disponere sin tid noe friere. Det var viktig ettersom hans helse alt fra barndommen hadde vært skrøpelig. Han hadde behov for å redusere arbeidsbelastningene, og besluttet derfor å realisere en gammel drøm om å reise til traktene nord for Västmanland. Helseproblemene skulle imidlertid følge ham gjennom livet.

Den 21. juni 1757 reiste Hülphers, sammen med prosten i Mora, Anders Svedelius til Dalarna. I løpet av to måneder på reise på kryss og tvers i landskapet nedtegnet han alt som kunne være verdt å ta vare på. Noen år senere, i 1762 kom reiseskildringen; ”Dagbok öfver en resa genom de under Stora Kopparbergs höfdingdöme lydande lähn och Dalarne 1757”, en koloss på 656 ut på trykk. Den påfølgende vinteren la han i selskap med stadsfysikus Jacob Prinz i Gävle ut på sin andre reise. Denne førte han gjennom Norrland, herunder Lappland og helt opp til Torneå. Som under reisen til Dalarna noterte han flittig i dagboken ting som angikk trakten vedrørende handel, industri, reindrift, naturforhold, folklore, historie og lignende, historier som senere ble innrapportert til det konglige handelskollegiet. Det tok hele tretti år å utarbeide den trykte versjonen; Dagbok öfver en resa genom Norrland 1758. Den kom til å omfatte hele seks deler, hvor den siste om Gästrikland, først ble ferdig i 1793.

I 1759 slo Hülphers seg sammen med hoffpredikanten, magister Carl Wilhelm Sträng på en ferd til det svenske rikets sydlige provinser og til København. Han reiste gjennom Hammenhög samtidig som et nytt fengsel ble oppført. Det er nå Hammenhögs eldste bygning. Sommeren 1760 foretok Abraham sammen med jus- og filosofiprofessoren i Uppsala, Pehr Christernin en reise; ”Westerås till Petersburg och Ryssland, fram och åter sjöledes emellan Stockholm och Åbo, men sedan igenom Finland, Nyland, Tavastland mm.” Også under denne reisen førte han nøye dagboksnedtegnelser. Disse ble imidlertid liggende ubemerkede blant de øvrige dokumentene som er bevart i de Hülpherske håndskrevne samlingene frem til 1886. Da ble de gitt ut av den finske professoren Karl Gabriel Leinberg som tok de inn i den av han redigerte samlingen; ”Bidrag till kännedomen af vårt land".

I løpet av fire år hadde Abraham Hülphers reist rundt i Sverige, Danmark, Finland og Russland. Reiselysten hadde ikke avtatt, men hans foreldre hadde blitt eldre og trengte stadig mer hjelp til å styre forretningene. I 1768 ble han den voksende bedriftens sjef, og ledet denne med foretaksomhet og omhu frem til 1775. I tillegg slo hans hjerte for den dydige jomfru Anna Christina Grave. Hun var født i Ulriksberg i Säfsnes i Kopparbergslän i 1740 som datter av Hans Sebastian Grave, brukseieren på Gravendals og Fredriksbergs bruk i Dalarna og hans hustru, fru Anna Christina, født Chenon. Den unge Anna Christina besvarte hans kjærlighet, og bryllup stod den 23. juni 1761. De fikk i 36 ½ år og åtte barn sammen. I forbindelse med giftermålet kom Abraham til å overta Fredriksbergs bruk. Fra 1775 bosatte ekteparet seg i Säfnes. Abraham egnet seg til driften av Fredriksbergs bruk som takket være hans disposisjoner gav god avkastning.

En annen av Abraham Hülphers store interesser var musikk. Etter flere års arbeid utgav han i 1773; ”Historisk Afhandling om Musik och Instrumenter särdeles om Orgwerks Inrättningen i Allmänhet, jämte Kort Beskrifning öfwer orgwerken i Swerige”. Verket inneholder en faktaspekket omtale av den svenske frihetstidens musikkliv og orgelkunst, og inneholder et stort antall orgeldisposisjoner fra hele Sverige. Kildematerialet har vært innhentet gjennom en omfattende korrespondanse med prester, organister og orgelbyggere. Verket utmerker seg med en fra den tiden uvanlig høy pålitelighet. Hülphers var imidlertid svært avhengig av sine informanter; Johan Miklin (1726-1787), domkirkeorganist i Linköping (1754-1787), Henrik Philip Johnsen cembalist, organist og tonsetter i Stockholm, som skrev et kapittel om orgler, Tobias Westbladh, Sven Hof, m.fl.

Det er ikke kjent hvor aktiv Hülphers var som musiker. At han var en utøvende klaverspiller fremgår av en passus fra talen i hans begravelse; "Dess lediga stunder ägnades Musiquen, hwilken konst han grundeligen kände, och med yppersta färdighet öfwade". En rekke tangentinstrumenter inngikk i inventaret i hans bo; orgler, cembaloer, klavikorder og et spinett.

Dame am Spinett - Jan Miense Molenaer
(Rijksmuseum, Amsterdam)