Anna Sofias 7x tippoldefar (mmmmmmmmff), friherre Ponce «Pontus» De la Gardie var en fransk og senere dansk og svensk militær som ble født i 1520 i Caunes-Minervois i Languedoc, Frankrike. Han druknet i grenseelven Narova 5. november 1585. Foreldrene var kjøpmannen Jacques Scoperier som var herre til eiendommene Roussol og La Gardie og hans hustru Catherine de Sainte Colombe. Pontus het opprinnelig Ponce d'Escouperie, men fant opp en adelstittel basert på farens eiendom La Gardie. Han startet sin militære karriere i Frankrike, og kom senere i dansk tjeneste. Under den nordiske sjuårskrigen ble han tatt til fange av svenskene ved Varberg i 1565 og gikk over til den svenske hæren. Fem år senere ble han friherre og gift med kongsdatteren Sofia Gyllenhielm, kong Johan IIIs uekte datter.

Forfader friherre Pontus De la Gardie (wikipedia.se)

Det var vanlig at eldste sønn arvet alt. Som tredje sønn til den rike kjøpmannen Jacques Scoperier ble han satt i klosterskole og senere tatt opp som munk i benediktinerklosteret i Montolieu. Han var av natur ikke egnet for klosterlivet, og som tenåring startet han på militær utdanning. Han deltok i sitt første felttog i Piemonte under ledelse av marskalk Brissac, og deretter i en rekke av de europeiske statenes indre stridigheter. Under den skotske borgerkrigen, ble han i 1559 sendt av Henrik II til landet for å støtte Maria av Guise og katolikkene. Dette lykkes ikke, og Skottland ble ved freden i Château-Cambresis i 1560 erklært protestantisk. Pontus dro deretter til Danmark med sina franske og skotske leieknekter, og tilbød den nytiltrådte Fredrik II sine tjenester.

Under den nordiske sjuårskrigen fikk De la Gardie i oppdrag å forsvare danske Varberg festning. Men det viste seg ikke mulig å stå imot de svenske angrepene, og han ble tatt til fange. Festningen var på dette tidspunktet ikke laget for å motstå kanoner, og det hele sluttet med at festningen overgav seg 28. august 1565. Dermed var hans danske periode over. Han ble imidlertid tilbudt og aksepterte å gå over til den svenske hæren som militær leder. Det er mulig at alternativet var å bli henrettet.

På grunn av sitt intellekt, mot og dyktighet fikk han stor anseelse hos Erik IV som likte franskmannen. Kongens sekretær Jöran Persson advarte imidlertid mot yrkessoldaten, og mente at det beste ville være å returnere ham til Frankrike. Det viste seg snart at rådgiveren fikk rett. De la Gardie sluttet seg til hertugene, og ble en av arkitektene bak Eriks avgang. Den skruppelløse leiesoldaten ble deretter en av kong Johan III sine yndlinger, og ble belønnet med len og utmerkelser. I 1571 ble han opphøyet til friherre med Ekholmen som stamgods. Han ble benyttet til flere viktige oppdrag til hansabyene, Frankrike og Spania i 1571, den tysk-romerske keiseren i 1576, Nederlandene, Napoli og til pave Gregorius XIII. Han forhandlet med paven om vilkårene for den svenske kirkens gjenforening med den katolske.

Den 14. januar 1580 giftet han seg med kongens uekte datter Sofia Gyllenhielm. Bryllupet fant sted i Vadstena, og jesuittordenens høysekretær Antonio Possevino var tilstede under vielsen. Kong Johan III flørtet som kjent med katolisismen som hans far Gustav Vasa hadde forlatt og reformert landet.  Mange mente at ulykken som fant sted under seremonien, en lekter brøt sammen og en person ble drept, var en straff fra Gud som man antok sympatiserte med protestantene.

I 1574 hadde Pontus De la Gardie i en kort periode, men uten særlige fremganger ført kommandoen over de svenske styrkene i Finland. Da krig med Russland brøt ut, utnevnte kongen han til feltoberst og sendte ham velutrustet til Finland. Han inntok Keksholm den 5. november 1580, og førte deretter sine svenske tropper over isen på Finskebukten fra Viborg til Ingermanland hvor han inntok Wesenberg og Tolsburg i Livland (Estland) i 1581. I mars returnerte han til Finland, var innom Sverige før han i august igjen ankom Livland og angrep Ingermanland. Den 6. september ble Narva stormet. Etter stund var Ivangorod, Jama og Koporje og hela Ingermanland i svenskenes hender, og russerne stengt ute fra Østersjøen. Disse militære bragdene fylte russerne med slik redsel at de anså han som ondskapen og bad Gud om å bli skånet for ham i sine bønner.

Pontus De la Gardies hustru kongsdatteren Sofia Gyllenhielm
(wikipedia.se)

I 1582 ble Pontus De la Gardie feltmarskalk og øverstkommanderende. Han så selv på sine militære erobringer som usikre og anbefalte kongen om å akseptere de gode fredsvilkårene russerne tilbød. Johan III ville ikke høre på De la Gardies råd, og forberedte seg å videreføre krigen med stor kraft.  En våpentilstand ble imidlertid inngått i 1583, og etter nye samtaler ble den forlenget. De la Gardie deltok som svensk stattholder i Livland og Ingermanland i forhandlingene. I 1585 ble han utnevnt til riksråd, men da han den 5. november 1585 begav seg fra stedet hvor forhandlingene med russerne hadde funnet sted og ble rodd over elven Narova mot Narva kantret båten. Pontus De la Gardie som var svekket etter å ha vært syk omkom sammen med atten andre. Han ligger i en sarkofag i Tallins domkirke, Toomkirik. Han og hustruen hadde de tre barna Brita, Johan og Jakob. Dessverre døde Sofia døde i barsel da hun fødte vår forfader Jakob i 1583.

Kilder: wikipedia.se, adelsvapen.com og Svenskt biografiskt handlelexicon. Les mer

(Geir Winnæss - September 2013)