Matrisen under til venstre viser oldemor Anna Sofia Gramén og hennes foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. I den etterfølgende lenken presenteres flere forfedre. Se presentasjonen

 

Anna Sofia Gramén aka Sofie A. Hansen »

 

Dette er historien om vår oldemor, Sofia A. Hansen, vår morfars mor som innvandret til Kristiania fra Värmland 10. august 1884. Hennes døpenavn var Anna Sofia Gramén. Den unge svenske jenta fikk arbeid som koldjomfru på Grand Hotel, og i Kristiania møtte og giftet hun seg med turneren, restauratøren og avholdsmannen Karl Gunerius Hansen, "Mjælkehansen".

 

Det viser seg at flere av hennes forfedre har hatt stor innflytelse på nordisk og europeisk historie. De utgjør tjenere og arbeidere, militære og geistlige, bønder og borgere, aristokrater og fyrster, fattige og rike, helter og syndebukker, og katastrofene har alltid vært tilbakevendende. Noen har død av sykdom, andre i strid, flere har blitt henrettet, og mange har selv drept og myrdet. De fleste har germansk avstamning, men det finnes også de med slavisk, latinsk og arabisk. Anene fører oss til blant annet til den industrielle revolusjon, Køge bukt 4. oktober 1710, Sturemordene 24. mai 1567, reformasjonen, Stockholms blodbad 7.-10. november 1520, Det Hellige Land, Det østromerske riket, Gardarike, vikingtidens endelikt ved Stamford bridge 25. september 1066 og slaget ved Tours 10. oktober 732 hvor muslimsk ekspansjon ble stoppet og grunnlaget for et kristent Europa lagt.

 

Anna Sofia ble født i Säffle i Värmland 15. juni 1867 som ett av feltjegeren og regimentsskomakeren Nils August Carlsson og Josephina Fredrika Kock (vår mfmm) sine åtte barn. Faren Nils var sønn av bondedatteren og tjenestejenta Kajsa Nilsdotter og ett av fire uekte barn som barnefaren, adelsmannen og løytnanten Carl Gustav Löwenhjelm, godseieren på Ström säteri betalte for og fostret opp. Moren Josephina var datter av bruksinspektøren på Säffle gård Emanuel Christian Kock og adelskvinnen Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna. Emanuel var igjen sønn av bruksregnskapsfører Nils-Christian Kock og brukseierdatteren Margareta Elisabeth Poignant (vår mfmmfm). Eleonora var datter av adelsmannen, marineoffiseren og godseieren på Säffle herregård Fredrik Wilhelm von Krusenstjerna, født Gramén og friherrinne (baronesse) Eleonora Christina von Rajalin.

 

Den assimilerte nordmannen Sofie A. og vår oldefar Karl Gunerius fikk seks barn; Gunnar, født 1897 og som døde kun 14 år gammel, Solveig Opsahl, født 12. juni 1900, Hjørdis Johannesen, født 9. august 1902, vår morfar Asbjørn Oscar Rüno Hansen, født 17. november 1904, Aslaug "Mossa" Ranfeldt, født 6. januar 1907 og Sigurd Gramén, født 26. januar 1910. Da Karls mor Josephine, "Hansa i Vika" døde, overtok Karl og Sofie vertshuset "Den grønne Jæger" i Sjøgaden 14 som lå i Pipervika, der rådhusplassen ligger i dag. Anna Sofia døde 23. august 1950, og er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund.

 

(Geir Winnæss - Desember 2011)

 

Stockholms blodbad og formoder 2. kvartal 2013 - Nasjonalikonet og regenten "Fru Kristina" »

Stockholms blodbad kalles de henrettelser som skjedde i tidsrommet 7.-10. november 1520 etter danskekongen Christian II av Oldenburgs kroning i Stockholm. Blant de til sammen 94 personene som ble henrettet inngikk en stor del av Sveriges høyadel. Det er ikke helt klart i hvilken grad kong Christian alene bar ansvaret for henrettelsene.

Sverige inngikk fra 1389 i Kalmarunionen som omfattet hele Norden. I Sverige hadde unionen både sine tilhengere og motstandere. Motstanderne fikk et overtak i løpet av 1400-tallet. Under Stureslektens ledelse brøt Sverige de facto gradvis ut av Kalmarunionen. Unionstilhengernes fremste leder i Sverige på begynnelsen av 1500-tallet var Anna Sofias slektning, erkebiskopen av Uppsala, Gustav Trolle og hans far Erik Arvidsson Trolle som er en av Anna Sofias forfedre. Som nyutnevnt erkebiskop havnet Gustav Trolle i konflikt med Anna Sofias forfader riksforstanderen Sten Sture d.y. om Almarestäket. Trolle hadde et brev fra paven som understreket at eiendommene rundt Stäket tilhørte erkebiskopen, men Sten Sture forsvarte sin rett i egenskap av riksforstander til å fordele og ikke minst inndra len. Følgen var at lenet ble inndratt og Sten Sture innledet i 1516 en beleiring av Stäket med hjelp av tyske leiesoldater. Paven hadde gitt erkebiskopen rett til å utlyse interdikt over den som utfordret retten til Stäket. Trolle kunne derfor få paven til å utstede en bannbulle og det ble dermed en kristen plikt å bekjempe riksforstanderen og de som hjalp ham. Gustav Trolle nektet også å sverge troskap til riksforstanderen, hvilket Sten Sture benyttet seg av for å påstå at Trolle da hadde sverget troskap til en annen, det vil si kong Christian II av Danmark. Riksmøtet i Stockholm i 1517 dømte Trolle for høyforræderi. Noen uker senere ble han tvunget til å kapitulere og ble holdt fengslet på Västerås slott. Almarestäket ble revet i 1518.


"Fru Kristina" i samtidig alterskulptur fra Västerås domkirke

Den danske kongen iverksatte i januar 1520 et militært angrep mot Sverige. Christian Tyrann anså seg berettiget til den svenske tronen fordi han i mai 1499 hadde blitt valgt av riksrådet som tronfølger til den svenske tronen. Den militære styrke besto av 6-7000 mann, fortrinnsvis leiesoldater fra Pommern, Brandenburg, Sachsen og Frankrike. Sten Sture og svenskene møtte danskene ved Åsunden i Västergötland, men ble tvunget til å trekke seg tilbake. Danskene delte og forflyttet seg nordover gjennom Västergötland og Östergötland. Sten Sture døde i begynnelsen av februar, etter å ha blitt såret i Slaget på Åsundens is to uker tidligere. I begynnelsen av mars, erkjente det svenske riksrådet Kristian II som en svensk konge. Sten Stures enke og Anna Sofias 9x tippoldemor (mmmmmmmfmmfm) Kristina Nilsdotter (Gyllenstierna), kjent som Fru Kristina ledet forsvaret av Stockholm, og nektet å gi opp. Kristian hadde ikke råd til en langvarig beleiring av Stockholm med sine murer og slottets sterke besetning, og ønsket å inngå en avtale med forsvarerne. Forsvarerne ønsket amnesti for å gi opp, og et amnestibrev ble utstedt av Kristian 5. september. I brevet ga Kristian II amnesti til avdøde Sten Sture, hans enke Fru Kristina og alle deres hjelpere for alt de hadde gjort mot Kristian selv og unionskongene Hans og Kristian I. Amnestiet var også alt som Sturepartiet hadde gjort mot kirken, inkludert Stäkets riving. Kristina og hennes tilhengere ble garantert å få beholde alle eiendommer og len. I et spesielt brev ble det også gitt amnesti for byen Stockholm. Den 7. september ble Stockholms slott overlevert til kong Christian II. Søndag 4. november ble han kronet til konge av Sverige i Storkyrkan.

Etter at Christian II hadde tiltrådt som unionskonge var hans hensikt å etablere seg som konge over hele Norden, inklusive Sverige. Alle svenske adelsfamilier, deriblant Gustav Vasas foreldre ble kalt til Stockholm for å delta i kroningsfesten for Kristian II. Etter tre dager med fest lot kong Christian II den 7. november 1520 alle portene til byen bli stengt og utlyste utgangsforbud. Christian II konfererte med sine kapteiner i en privat konferanse i palasset. Kongen spurte erkebiskop Gustav Trolle om han kunne gå med på en minnelig ordning, men erkebiskopen ville ikke. I skumringen brøt danske soldater med lanterner og fakler inn den store hallen og fraktet vekk mange av gjestene. Klokken 22 ble de øvrige gjestene arrestert. Gjestene ble forhørt hele natten, og om morgenen startet rettssaken. En klageskrift fra Gustav Trolle ble lest opp. Trolle trådte så selv fram til kongen og krevde at de som tidligere hadde avsatt ham og ødelagt hans slott skulle straffes som kjettere. Som kjettere var de ikke lenger omfattet av avtalene og amnestiet.

Den svenske historikeren Olaus Petri, som i henhold til hans egne opplysninger var nærværende under blodbadet, forteller at «deretter lot kongen blåse med trompeter og utrope at ingen skulle gå ut av sine hus, men at alle skulle bli der inne hvor de var.» Olaus Petri ble så opprørt av henrettelsene at han skrek ut om det og holdt på å bli halshugget selv, men en tysker som hadde sett ham i Wittenberg berget livet hans ved å erklære ham som tysk. De dømte ble halshugget på Stortorget i Gamla stan i løpet av de påfølgende tre dagene. Adel og riddere ble henrettet med sverd, borgere med øks, og vanlige folk og fattige ved henging. At det nettopp var så mange adelige som ble henrettet, har stilt andre massakrer, som for eksempel det senere Blodbadet i Rønneby, hvor det stort sett var vanlige folk som ble henrettet, litt i skyggen av hendelsene i Stockholm. Massakrer var ikke ukjente virkemidler for de stridende partene.


Blodbadsplansjen skilder Christian Tyranns herjinger i Stockholm i 1520. Plansjen ble bestilt av Gustav Vasa og ble benyttet i propagandaøyemed. Kilde: wikipedia.se. Les mer

Riksrådmenn, rådsherrer, biskoper, adelige, frie bønder og borgere, alle som kunne tenkes å true den danske kongen, ble drept. Blodet rant ned i rennesteinen og likhaugene lå igjen i to dager til de ble brent. Man gravde til og med opp Sten Sture den yngres grav og brente liket. Liket av hans lille sønn ble også slengt på flammene. Ansvarlig bøddel var offiseren Jörgen Holmuth fra Tyskland. Sten Stures enke, og Anna Sofias formoder, Kristina Nilsdotter (Gyllenstierna), ble sammen med en rekke andre kvinner fra adelen, herunder hennes mor Sigrid Eskilsdotter (Banér), Sigrids datter og Kristinas halvsøster Cecilia Månsdotter (Eka) som var svigermor til Gustav Vasa samt døtrene Margareta, Märta og Emerentia Eriksdotter (Vasa) fraktet som fanger til Danmark. Cecilia, Märta og Emerentia døde av pest under fangenskapet i Blåtårn på København slott. Hvorvidt Kristinas fem år gamle datter Magdalena Stensdotter (Sture) døde i fengselet eller av andre årsaker er uklart.

Det antas at rundt 90 personer skal ha blitt henrettet i Stockholm 8. og 9. november 1520, herav fem av Anna Sofias forfedre og fem slektninger. Forfedrene omfattet Erik Abrahamsson (Leijonhufvud) som var ridder, riksmarskalk, riksråd, lagmann og høvedsmann på Örebrohus, Kristiern Bengtsson (Oxenstierna) som var ridder og riksråd, Erik Johansson (Vasa) som var ridder, riksråd og høvedsmann på Kastelholms slott på Åland og Gustav Vasas far, Bengt Persson Gylta som var væpner, riksråd og lagmann i Närke og Joakim Brahe som var ridder og riksråd. Slektningene omfattet Mattias Gregersson (Lillie), biskop i Strängnäs som var broren til ridderen og riksrådet Bengt Gregersson (Lillie), Måns Gren, riksråd som var sønnesønnen til den svenske ridderen, svenske og norske riksrådet og svenske riskforstanderen Magnus Gren, Erik og Eskil Nilsson (Gyllenstierna), brødrene til Kristina Nilsson (Gyllenstierna) og Erik Knutsson (Tre Rosor), høvedsmann på Kalmar slott som var sønnesønnen til adelsmannen, det norske og svenske riksrådet og norske jordeieren Alv Knutsson (Tre Rosor).


Blåtårn. Kilde: wikipedia.no. Les mer

De øvrige som ble henrettet var Vicentius Bellenack, biskop i Skara, ridderen Erik Ryning, de tre slottsfogdene på Stockholm slott Erik Kuse, Olof Björnsson (Halvmåne) og Måns Jonsson, borgmestrene Jöns Gudmundsson, Anders Olofsson og Anders Henriksson og de to lavadelsmennene Olof Walram og Erland Esbjörnsson. Tretten rådmenn ble henrettet, henholdsvis Olof Hansson, rådmann og borger fra Köpmannagatan, Måns Budde, Baggans Björn, Anders Ruth, Anders Karlsson, Knut Öning, Erik Helsing, Peder Eriksson, Asmund, Mats Crona, Jakob Pedersson, Nils Bergsson og Heming Grönskalle. Likeledes ble fjorten borgere henrettet, henholdsvis Henrik Strobock, Lambrekt Båding, Hans Weser, Simon Skräddare, Långe Nils, Peder Staffansson, Påvel Skinnare, Gudmund Skinnare, Erik Smältare, Peder Budde, Anders Köttmånglare, Mats Tunnbindare, Nils Matsson og Lambrekt Bardaskär som var frisør, og barberte en kunde da han ble slept ut på torget og halshugget. I tillegg ble kjøpmannen Hans Vävare, Lars Hass, en tilskuer som begynte å gråte under henrettelsene, Erik Johansson, bonde fra Rydbo, Gustav Vasas far sin eiendom og skriveren Kettil Skrivare som var en av mellom 35 og 40 av de adeliges tjenestefolk som ble henrettet.

Blant de som ble henrettet og brent, var Gustav Vasas far og mange slektninger. Alle gods og alle gårder som de drepte hadde eid, ble konfiskert til fordel for kronen. Gustav Vasa, som tilfeldig hadde slått seg ned på slektsgården Rävsnäs i Södermanland, fikk høre at danske soldater var på jakt etter ham og berget seg i siste liten ved å flykte opp til Dalarna. Anna Sofias forfader Mickel Nilsson (Halvhjort till Arnäs), død 1529 og Klas Kyle, begge tidigere slottsfogder på Stockholms slott unnslapp straff og ble sluppet løs på grunn av mangel på celleplasser. De to cellene ble overtatt av Kristina Nilsdotter (Gyllenstierna) och moren Sigrid Eskilsdotter (Banér) som begge opprinnelig var dømt til døden.

Senere ble ytterligere åtte personer henrettet. Anna Sofias forfader Nils Eskilsson Banér, broren til Sigrid Eskilsdotter (Banér) var motstandsleder, riksråd og jordeier, og ble henrettet på ordre fra Kristian II Tyrann utenfor Raseborgs murer 16. desember 1520. De fire slektningene Peder Ribbing, Lindorm Ribbing og Lindorms to åtte og fem år gamle sønner ble halshugget 23. desember 1521 i Jönköping. Da femåringen på skafottet så sin døde bror, sa han til skarpretteren; ”Käre man, bloda inte ner min skjorta, för då får jag ris av mor ”. Biskopen Hemming Gadh halshugget i Finland. Det er mulig, men ikke dokumentert at han er en slektning av Anna Sofias forfedre i slekten Gadde. Videre ble Sven Hök og Peder Smed henrettet i Vadstena.

Kong Christian II rettferdiggjorde massakren i en uttalelse til det svenske folket som en nødvendighet for å unngå pavens bannlysning, men senere, da han ba om unnskyldning til paven for å ha hogget hodene av biskopene, la han skylden på sine soldater for å ha utført uautoriserte handlinger for hevn. Blodbadet vekket harme i Europa. Etter massakrene lå Sverige i ruiner. Noen måneder senere, i januar 1521, startet opprøret fra Dalarna mot danskene, ledet av Gustav Vasa. Grunnen for opprøret var ikke så mye for massakrene i Stockholm, men at danskekongen generelt var en hard og urimelig hersker som tvang bøndene og fri menn til å gi fra seg sine våpen og dessuten tvang dem til å betale en hard ekstraskatt. «Det var derfor smålendinger, folk fra Dalarna og andre som gjorde opprør, ikke for at noen for bøndene ukjente stockholmere hadde blitt halshugget», slår den svenske historikeren Dick Harrison fast. Marken begynte å dirre under danskekongen og han ble tvunget til å flykte fra Sverige. Etter hvert brøt også hanseatene forbindelsene med Christians regime, og også i Danmark spredte opprøret seg mot kongen. Hertug Fredrik ledet opprøret der, med støtte fra Tyskland. Etter å ha mislykket med våpenmakt å gjenerobre kronen ble Christian II arrestert i København i 1532. Fram til sin død i 77 års alderen i 1559 satt han fengslet. En bitter slutt for en mann som i 1520 var Nordens herre.

Kilde: wikipedia.se, wikipedia.no, snl.no og historiesajten.se. Les mer

(Geir Winnæss - April 2013)

Forfader 2. kvartal 2013 - Obersten, kommandanten, generalguvernøren og krigshelten Nils Assersson Mannersköld »

Anna Sofias 6x tippoldefar Nils Assersson (mmfmfmmmf), adlet Mannersköld (nr. 128), ble født i Västergötland i 1586 som sønn av krigskommissær Asser Pedersson og Ingrid Gjermundsdotter, datter av Gjermund Pedersson til Skofteby og Dorotea Slatte. Nils Mannersköld var regimentsjef for Östergöte kavaleriregiment, kommandant i Göteborg, generalguvernør i Livland og Ingermanland og guvernør for Elvsborg län. Han er mest kjent for å ha slått tilbake det dansk-norske angrepet på Göteborg under Hannibalfeiden som fant sted i 1644 til 1645. Mannersköld var gift to ganger, først med Kristina Böckler, datter av rittmester Johan Böckler og hans hustru Carin Slang og andre gang med Anna Wrangell, datter av landrådet Moritz Wrangell og hans hustru Christina Wrangell. Datteren Christina som han fikk med Kristina Böckler, er Anna Sofias formoder.

Nils Assersson utmerket seg som kornett og troppsjef i Östergöte kavaleriregiment under Kalmarkrigen. Ved krigens slutt, ble han 20. august 1612 adlet Mannersköld og skrev seg til Jesterby vid Narwa, Lenevard i Liffland samt Löneberg och Näs (nå Adelsnäs) i Åtvids socken och Östergöthland. Han ble samtidig utnevnt til herredshøvding til Vilske herred og rittmester og kammerråd for hertug Johan av Östergötland som var svensk prins og sønn av kong Johan III. I 1618 førte Mannersköld östgötafanen, og i 1625 ble han oberst og sjef for regimentet. Samme år ble han overført til Livland, hvor han deltok i felttoget i den svensk-polske krigen. Året etter ble han utnevnt til generalstattholder over Narva, Ivanogorod, Jama, Koporie og Nöteborg og guvernør og landshøvding i Ingermanland og Alentaka og senere stattholder og guvernør for Dorpat. Fra 1629 var han underordnet Johan Skytte, som ble utnevnt til generalguvernør for Livland og Ingermanland. Ved Skyttes avgang i 1633 var han det neste året militært ansvarlig i Livland och Ingermanland.

Mannersköld hadde til sammen ti barn med sine to hustruer. Med Christina Böckler fikk han Katarina som var gift med oberstløytnanten og landshøvdingen Patrik Ogilwie, Eva som var gift med majoren Jöns Ericsson Klingenberg, Per som var oberst for Åbo lens kavaleri og ugift, Christina som døde ung, Margaretha som døde ung, Sidonia som var gift med oberstløytnant og friherre Carl Gyllenstjerna af Lundholm, till Fogelvik, Hesselby och Julita og Anna Sofias formoder Christina som første gang var gift med Anna Sofias forfader oberst Otto Vellingk, till Jamas och Kalmatka, svensk legat i Transilvania. Christina var etter den første ektefellens død gift med major Johan von Tiesenhausen. Med Anna Wrangel hadde Mannersköld sønnen Gustaf Mauritz som var rittmester og gift med Adriana de Besche og de to antatt ugifte døtrene Margaretha og Anna Maria.

Mannersköld hadde bred krigserfaring. Han utmerket han seg som troppssjef under Kalmarkrigen 1611 til 1613. Sommeren 1614 ble han sammen med sin kavalerienhet skipet over til Livland for å delta i krigen under kong Gustav II Adolfs direkte ledelse. Etter freden i Stolbova returnerte han til Sverige, men ble i 1621 sendt til Livland for andre gang. Han inngikk i hæren som samme høst inntok Riga. Som regimentsjef deltok han i en trefning og fordrivning av en kosakkavdeling på åkrene utenfor Caltzenow 29. november 1625 og i slaget ved Wallhof 7. januar 1626. Slaget avsluttet hans karriere som aktiv kavalerioffiser. Etter kongens død foreslo rikskansler Axel Oxenstierna at Mannersköld skulle utnevnes til generalmajor og militær sjef i Livland. Men dette ble besluttet utsatt inntil videre for at Mannersköld skulle være i Narva og lede forsvaret dersom russerne angrep. Russerne holdt seg imidlertid rolige, og Mannersköld kunne derfor forbli i sitt guvernørembete.

Mannersköld hadde lenge ønsket å returnere til Sverige, og i 1643 ble det innvilget. Etter en kort rekreasjonstid som krigskommisar, ble han i januar 1644 da en dansk invasjon truet utnevnt til landshøvding i Elfsborgs len, kommandant i Göteborg og herredshøvding i Väne herred. Mannersköld utmerket seg under kong Kristian IV sitt angrep på Göteborg i april 1644. Han drev danskene ut fra Hisingen, og utmerket seg de påfølgende kampene ved Göta elv. Etter krigen kom han på kant med Göteborgs borgere fordi han ikke hadde lest byens privilegier, nektet å betale skatt og for å ha brukt for skarpe ord. Det førte til at borgermesteren og rådet i Göteborg sendte et klagebrev til regjeringen. Rikskansler Axel Oxenstierna besluttet at Mannersköld ikke lenger passet i Göteborg. I 1648 fikk han avskjed fra stillingen og trakk seg tilbake til sitt gods Näs (senere Adelsnäs) i Östergötland. Nils Assersson Mannersköld døde 30. mars 1655.

Kilde: wikipedia.se, Svenskt biografiskt handlelexikon (1906), Svenskt biografiskt lexikon og Svenska adelns ättar-taflor (1858-1864) Gabriel Anrep. Les mer

(Geir Winnæss – April 2013)

 

 

Forfedre »

 

I andre kvartal 2013 presenterer vi Sveriges regent Kristina Nilsdotter Gyllenstierna "Fru Kristina" (1494-1559), Anna Sofias 9x tippoldemor (mmmmmmmfmmfm) som etter at regent og ektemann Sten Sture d.y. falt ledet frigjøringskampen og motstanden mot Danmark. Les mer

 

I tredje kvartal 2013 presenter vi kjøpmann Abraham Abrahamsson Hülphers (1734-98), Anna Sofias tippoldefar (ffmf) som var svensk bedriftsleder, direktør, musikkhistoriker, topograf og genealog. Les mer

 

-----

 

I første kvartal 2013 presenterte vi brukspatron Hans Sebastian Grave, (1688-1748), Anna Sofia 2x tippoldefar (ffmmf) som var industrimann og grunnlegger av flere jernverk. Les mer


(Geir Winnæss - April 2013
)

 

 

Militære forfedre »

 

I andre kvartal 2013 presenterer vi översten Nils Assersson Mannersköld (1586-1655) Anna Sofias 6x tippoldefar (mmfmfmmmf) som var sjef Östergöte kavaleriregiment og kommandant i Göteborg, generalguvernør i Livland og Ingermanland, guvernør for Älvsborg len og som slo tilbake det dansk-norske angrepet på Gøteborg i den såkalte Hannibalfeiden. Les mer

 

I tredje kvartal 2013 presenterer vi generalen Per Larsson Sparre (1628-1692), Anna Sofias 5x tippoldefar (mmmmmmmf) som var fransk greve, svensk friherre, riksråd, landshøvding, rikstøymester og ambassadör, og som holdt høyadelens tale mot Karl IXs planer om reduksjon under riksdagen i 1680. Les mer

 

-----

 

I første kvartal 2013 presenterte vi sjøhelten, admiralen og admiralsråden Gustaf Vilhelm von Gertten (1679-1754), Anna Sofias 3x tippoldefar (mmfmmf og mmmfmf) som førte kommandoen over linjeskipene HMS Pommern i Slaget ved Køge bugt i 1710 og HMS Nordstjernan i slaget ved Femern i 1715. Han var kommandør av Svärdsorden og frabad seg å bli riksråd. Les mer

 

(Geir Winnæss - April 2013)

 

 

Fyrstelige forfedre »

 

I andre kvartal 2013 presenterer vi Alexios I Komnenos (1048-1118), Anna Sofias 27x tippoldefar som var Østromerikets keiser i Bysantz. Les mer

 

I tredje kvartal 2013 presenterer vi Johan III Vasa (1537-1597), Anna Sofias 11x tippoldefar (mmmmmmmmfmf), Gustav Vasa sin sønn og svensk konge. Han er den siste av våre forfedre som har vært konge. Les mer

 

-----

 

I første kvartal 2013 presenterte vi Olav den hellige (995-1030), Anna Sofia sin 28x tippoldefar som kristnet Norge og er Norges helgenkonge. Han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Les mer

 

(Geir Winnæss - April 2013)

 

 

Anna Sofias muslimske forfedre »

 

Slektslinjen fører fra oldemor til forfader Abu Taghlib (Fadl Allah Abu Taghlib al-Ghandanfar al-Taghlibi), emir av Mosul, tilhørende Hamdanid dynastiet og hans svigerfar, Al-Muti (Abū ʾl-Qāsim al-Fadl ibn al-Muktadir al-Mutīʿ li-ʾllāh), kalif av Bagdad, tilhørende Abbasid kalifatet.

 

 

Kilde: wikipedia.org.

 

Emir av Mosul Abu Taghlib

NN bint al-Taglibi + Guvernør (magistros) Romanos Skleros

Guvernør (magistros) Basileos Skleros + Pulcheria Argyropoulina, alternativt broren Bardas Skleros + Ukjent mor

Hustruen Helena, alternativt hennes kusine Maria Sklerina + Keiser Konstantin IX Monomakhos av Bysants

Prinsesse Anastasia av Bysants + Storfyrste Vsevolod I av Kiev

Storfyrste Vladimir II Monomakh av Kiev + Prinsesse Gytha av Wessex og England

Storfyrste Mstislav I Vladimirovitj den store av Kiev + Prinsesse Kristina Ingesdotter av Sverige

Prinsesse Malmfrid Mstislavsdatter av Kiev + Konge Sigurd I Magnusson Jorsalfare av Norge

Prinsesse Kristin Sigurdsdatter av Norge + Jarl Erling Ormsson Skakke

Ragnhild Erlingsdatter + Lendemann Jon Torbergsson (på Randaberg)

Ragnhild Jonsdatter + Hertug Skule Bårdsson

Margrete Skulesdatter + Konge Håkon IV Håkonsson av Norge

Magnus VI Håkonsson Lagabøte av Norge + Prinsesse Ingeborg (Ingebjørg) Eriksdatter av Danmark

Konge Håkon V Magnusson Hålegg av Norge + Gro Sigurdsdatter   

Prinsesse Agnes Håkonsdatter av Norge + Syslemann Havtore Jonsson til Sudreim og Borregård

Riksråd og opprørsleder Jon Havtoresson til Borregård + Birgitta Knutsdotter (Torgils Knutssons ätt)

Ridder, riksråd, herredshøvding og høvedsmann Ulf Jonsson (Roos af Ervalla) + Margareta (Märtha) Pedersdotter (Bonde)

Ridder, riksråd og feltkommandant Peter Ulfsson (Roos af Ervalla) + Gjertrud Agmundsdatter (Bolt)

Ridder og herredshøvding Ulf Pettersson (Roos af Ervalla) + Birgitta Jönsdotter (Lejonansikte)

Ridder Jöns Ulfsson (Roos af Ervalla) + Ingeborg Laurensdotter (Tott)

Britta Jönsdotter (Roos av Ervalla) + Høvedsmann Måns Bryntesson Lilliehöök till Upplo (av Fårdala)

Grevinne Ebba Månsdotter (Lilliehöök) af Kolbäck + Greve Sten Eriksson Leijonhufvud

Grevinne Brita Stensdotter Leijonhufvud + Greve, riksmarskalk, riksdrots og hovrettspresident Magnus Pedersson Brahe

Grevinne, hoffdame og brukspatron Ebba Magnusdotter Brahe + Greve, riksmarsk og feltmarskalk Jakob Pontesson De la Gardie 

Grevinne Ebba Margaretha Jakobsdatter De la Gardie + Svensk baron, fransk greve, kammerherre, riksråd, landshøvding, general, generalfelttøymester, fredsmegler og ambassadør Per Larsson Sparre

Grevinne Ebba Jacqette Pedersdotter Sparre + Oberst og landshøvding Carl Conradsson Falkenberg af Trystorp

Ebba Magdalena Falkenberg af Trystorp + Ridder og oberst Gustaf Gustafsson Gadde

Ebba Christina Gadde + Baron, fenrik og godseier Johan Gustaf Uggla

Baronesse Maria Beata Uggla + Baron, major og godseier Johan Wilhelm von Rajalin

Baronesse Eleonora Christina von Rajalin + Major i flåten og godseier Fredrik Vilhelm von Krusenstjerna (født Gramén)

Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna + Bruksforvalter Emanuel Christian Kock

Josephina Maria Fredrika Kock + Feltjeger Nils August Carlsson

Anna Sofia Gramén (vår oldemor)

 

(Geir Winnæss - April 2013)

 

 

Säffle herrgård »

 

Anna Sofias mormor frøken Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna, oldemor friherrinne Eleonora Christina von Rajalin og tippoldemor friherrinne Maria Beata Uggla vokste alle opp på Säffle herrgård.

 

(Foto: Barbro Gramén)

 

Hovedbygningen består fremdeles, og er i dag gymnas. Tettstedet Säffle ble bygget opp på markene til gården. Skorsteinene er laget av kanonrør.

 

Siden Eiendom inneholder informasjon om noen av forfedrenes gårder og bruk.

 

(Geir Winnæss - Februar 2012)

 


Våpenskjold »

 

Siden Våpenskjold gir en så langt oversikt over de nærmeste forfedrenes våpen. Et eksempel er våpenskjoldet til slekten til Anna Sofias oldemor (mmm), friherinne Eleonora Christina von Rajalin.

 

Våpenskjold for den friherrlige ætten von Rajalin, nr 317. Anna Sofias 2x tippoldefar (mmmfff) landshøvding og viseadmiral Johan von Rajalin ble slått til friherre 15. oktober 1771.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - November 2012)

 

 

Anna Sofias slektstre/forfedre »

 

Sidene Morssiden og Farssiden gir raske presentasjoner av Anna Sofias røtter og ca. 2000 forfedre. Herunder er det lenker til detaljinformasjon om en rekke av dem. Det er utarbeidet 84 sider med røtter og informasjon om hver fire generasjoner. Sidene er ennå ikke lagt ut da formatet er under vurdering. Listen over forfedre er imidlertid ikke uttømt, og søk avdekker mulighet til å gå enda lenger tilbake i tid enn det som allerede er presentert.

 

(Geir Winnæss - Februar 2013)

 

 

Fyrstelig forfader 2. kvartal 2013 - Keiser Alexios I Komnenos »

Anna Sofias 27x tippoldefar Alexios I Komnenos (1048 – 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118. Han var sønn av Johannes Komnenos og Anna Dalassena. Den militære, finansielle og territorielle gjenoppbyggingen i Østromerriket startet under hans styre. Faren til Alexios avslo å ta imot tronen da broren Isaak abdiserte. Isaak ble istedet etterfulgt av fire keisere fra andre familier mellom 1059 og 1081. Alexios utmerket seg i kampen mot seldsjukkene under Romanos IV Diogenes (1067–1071). Under Mikael VII Dukas (1071–1078) og Nikeforos III Botaniates (1078–1081) var han også i tjeneste mot opprørere i Lilleasia, Thrakia og i Epiros.


Alexios I Komnenos. Kilde: wikipedia.org.

Alexios lyktes i å slå ned et opprør blant leiesoldater Lilleasia i 1074, og i 1078 ble han utnevnt til kommandant over feltarméen i vest av Nikeforos III. I denne posisjonen beseiret han opprørene til to etterfølgende guvernører i Dyrrhachium, Nikeforos Bryennios og Nikoforos Basilakes. Alexios ble beordret til å marsjere mot sin svigerbror Nikeforos Melissenos i Lilleasia, men nektet å kjempe mot sin slektning. Dette førte derimot ikke til degradering, siden keiseren trengte Alexios til å møte den forventede normanniske invasjonen ledet av Robert Guiscard nær Dyrrhachium. Mens de bysantinske styrkene ble samlet til ekspedisjonen, oppsøkte Dukas-fraksjonen Alexios ved hoffet. De overbeviste ham til å slutte seg til en konspirasjon mot Nikeforos III. Alexios ble proklamert keiser av styrkene hans, og han marsjerte mot Konstantinopel. Opprørerne gikk inn i byen i triumf den 1. april 1081 etter å ha bestukket de vestlige leiesoldatene som voktet byen. Nikeforos III ble tvunget til å abdisere og trekke seg tilbake til et kloster, og patriark Kosmas I kronet Alexios til keiser 4. april.

Kilde: wikipedia.no, wikipedia.se og snl.no. Les mer

(Geir Winnæss – April 2013)

 

Slektskrøniken 2012 »

 

Artiklene som ble lagt ut på hjemmesiden i 2012 er bearbeidet, bundet inn og gitt ut i papirformat. Den såkalte Slektskrøniken 2012 på ca. 160 sider ble trykket i farger i et svært begrenset opplag. Ytterligere etterspørsel vil kreve nyopptrykk.

 

(Geir Winnæss - Januar 2013)

 

 

Musikk »

 

Den bysantinske mestersangeren og professoren i bysantinsk musikk George Papanikolaos fremfører chanten Cherubic Hymne i tredje tone av Fokaeus. Chanten inngår i liturgien i den greskortodokse liturgien under inngangen ... Hør chanten

"Let us who mystically portray the Cherubim, and chant the thrice-holy hymn unto the life-creating Trinity, lay aside all earthly care, that we may receive the King of all, escorted invisibly by the angelic orders. Alleluia."

Kilde: youtube.com

(Geir Winnæss - April 2013)

 

 

Tidligere forsider »

 

• 1. kvartal 2012. Les

• 2. kvartal 2012. Les

• 3. kvartal 2012. Les

• 4. kvartal 2012. Les

• 1. kvartal 2013. Les

 

(Geir Winnæss - April 2013)

 

 

Redaktør for nettstedet er Geir Winnæss (kontakt@aner.priv.no)

 

 

Bildet over viser oldemor Sofie A. (Anna Sofia) og oldefar Karl sammen med de fem eldste barna (f.v.) Solveig, "Mossa", Gunnar, Asbjørn (morfar) og Hjørdis. Sigurd var ennå ikke født.

Hvem var vår oldemor Sofie A. Hansen?

2. Kvartal 2013