|
Anna Sofia Gramén aka Sofie A. Hansen »
Dette er historien om vår oldemor, Sofia A. Hansen, vår morfars mor (vår mfm) som innvandret til Kristiania fra Värmland 10. august 1884. Hennes døpenavn var Anna Sofia Gramén. Den unge svenske jenta fikk arbeid som koldjomfru på Grand Hotel, og i Kristiania møtte og giftet hun seg med turneren, restauratøren og avholdsmannen Karl Gunerius Hansen, "Mjælkehansen" (vår mff).
Det viser seg at flere av hennes forfedre har hatt stor innflytelse på nordisk og europeisk historie. De utgjør tjenere og arbeidere, militære og geistlige, bønder og borgere, aristokrater og fyrster, fattige og rike, helter og syndebukker, og katastrofene har alltid vært tilbakevendende. Noen har død av sykdom, andre i strid, flere har blitt henrettet, og mange har selv drept og myrdet. De fleste har germansk avstamning, men det finnes også de med slavisk, latinsk og arabisk. Anene fører oss til blant annet til den industrielle revolusjon, Køge bukt 4. oktober 1710, Sturemordene 24. mai 1567, reformasjonen, Stockholms blodbad 7.-10. november 1520, Det Hellige Land, Det østromerske riket, Gardarike, vikingtidens endelikt ved Stamford bridge 25. september 1066 og slaget ved Tours 10. oktober 732 hvor muslimsk ekspansjon ble stoppet og grunnlaget for et kristent Europa lagt.
Anna Sofia ble født i Säffle i Värmland 15. juni 1867 som ett av feltjegeren og regimentsskomakeren Nils August Carlsson (vår mfmf) og Josephina Fredrika Kock (vår mfmm) sine åtte barn. Faren Nils var sønn av bondedatteren og tjenestejenta Kajsa Nilsdotter (vår mfmfm) og ett av fire uekte barn som barnefaren, adelsmannen og løytnanten Carl Gustav Löwenhjelm (vår mfmff), godseieren på Ström säteri betalte for og fostret opp. Moren Josephina var datter av bruksinspektøren på Säffle gård Emanuel Christian Kock (vår mfmmf) og adelskvinnen Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna (vår mfmmm). Emanuel var igjen sønn av bruksregnskapsfører Nils-Christian Kock (vår mfmmff) og brukseierdatteren Margareta Elisabeth Poignant (vår mfmmfm). Eleonora var datter av adelsmannen, marineoffiseren og godseieren på Säffle herregård Fredrik Wilhelm von Krusenstjerna (vår mfmmmf), født Gramén og friherrinne (baronesse) Eleonora Christina von Rajalin (vår mfmmmm).
Den assimilerte nordmannen Sofie A. og vår oldefar Karl Gunerius fikk seks barn; Gunnar, født 1897 og som døde kun 14 år gammel, Solveig Opsahl, født 12. juni 1900, Hjørdis Johannesen, født 9. august 1902, vår morfar Asbjørn Oscar Rüno Hansen, født 17. november 1904, Aslaug "Mossa" Ranfeldt, født 6. januar 1907 og Sigurd Gramén, født 26. januar 1910. Da Karls mor Josephine, "Hansa i Vika" døde, overtok Karl og Sofie vertshuset "Den grønne Jæger" i Sjøgaden 14 som lå i Pipervika, der rådhusplassen ligger i dag. Anna Sofia døde 23. august 1950, og er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund.
(Geir Winnæss - Desember 2011)
 |
Forfader 1. kvartal 2013 - Gründeren og brukspatronen Hans Sebastian Grave »
Anna Sofias 2x tippoldefar (vår mfmffmmf) Hans Sebastian Bryngelsson Grave ble født 25. desember 1688 i Filipstad, og døde 14. mars 1748. Han var svensk industrileder og brukspatron i Säfsnäs sogn i vestlige Dalarna. Grave startet som læregutt hos Christopher Polhem, og regnes som grunnleggeren av fabrikkene i Frederiksberg og Annefors, Gravendal, Strömsdal og Ulriksberg.
Hans Sebastian Grave
Sebastian var sønnen til Bryngel Sebastiansson Grave (vår mfmffmmff) som var handelsmann og rådmann i Kristinehamn og Brita Torstensdotter (vår mfmffmmfm). Bergverksslekten Grave skal ha innkommet til Sverige fra Meissen. I 1729 giftet Sebastian seg med Anna Kristina Dionysia Chenon (vår mfmffmmm), datteren til presten i Filipstad, Dionysis Dionyssi Chenon (vår mfmffmmmf) og hans hustru Elsa Johanna Wallwik (vår mfmffmmmm). Slekten Chenon skal ha innvandret til Sverige som sprengstoffeksperter fra Vallonia. Interessen for mekaniske konstruksjoner førte Sebastian Grave til Christopher Polhem, og under hans ledelse fikk han videreutviklet sin kunnskap. I 1712 ble han tatt opp som askulant i Bergskollegiet, og fra den tid viet han sin hovedinteresse for bergverk, og engasjerte seg i flere år i Värmland med malmforekomster og gruver. Med kapital, hovedsakelig fra Hans Olsson Ström i Göteborg, begynte han i 1724 å bygge store gårder i Näs finnmark (fra 1748 Säfsnäs prestegjeld), og bygde i løpet av elleve år opp jernverk i Gravendal, Frederiksberg og Annefors og masovner i Strømsdal og Ulrikberg. Prosjektene ble gjennomført med store vanskeligheter. Eiendomstvister truet gjentatte ganger til å medføre riving av hans nye bruk. Store økonomiske problemer og fysisk utmattelse undergravde underveis hans helse, og førte til slutt til hans død i 1748.
Epitafium i Säfsnäs kyrka
På sitt dødsleie lovet hans forlegger, kommersrådet Klas Grill, at Grave sine arvinger skulle få beholde eiendommene dersom han kunne finne en pålitelig mann som kunne påta seg å drifte brukene. Christopher Polhem valgte sin nevø Lars Polhammar. Han oppfylte oppdraget med både sunn fornuft og redelighet slik at brukene etter seksten år kunne overleveres gjeldfrie og i perfekt orden til enken og barna til tross for at gjelden ved Graves død hadde utgjort hele boets verdi. Lars Polhammar giftet seg senere med datteren Magdalena som er søster av Anna Sofias tippoldemor Anna Kristina Grave (vår mfmffmm). Anna Kristina Grave giftet med Anna Sofias tippoldefar (vår mfmffmf), handelsmannen, direktøren, musikkforfatteren, topografen og genealogen Abraham Abrahamsson Hülphers. Slekten Hülphers, tidligere Hilper hadde innvandret til Sverige som stålsmeder fra Schmalkalden i Thüringen.
Hans Sebastian Grave ble begravd i Säfsnäs kirke da denne stod ferdig. Det finnes en gravkrypt i koret, og i kirken er det også et epitafium.
Kilde: wikipedia.se. Les mer
(Geir Winnæss – Januar 2013)
Anna Sofias forfedre som kjempet mot nasjonalikonet Peter Wessel Tordenskiold »
Det har vært skrevet en del om Peter Wessel Tordenskiolds bragder under Den store nordiske krig som varte fra 1700 til 1721. Når det gjelder svenskene som deltok, kjenner de færreste nordmenn til andre enn Karl XII som tapte Slaget ved Poltava og ble drept under beleiringen av Fredriksten festning, oberst Heinrich Danckwardt, kommandanten på Carlsten festning som ble rundlurt av Tordenskiold og schoutbynacht (kontreadmiral) Olof Knape Strömstierna som mistet transportflåten i Slaget i Dynekilen. Men de var langt fra de eneste svenskene som deltok. Herunder spilte noen av Anna Sofias forfedre en aktiv om enn underordnet rolle i krigen. I familien, påstår vi at de var Tordenskiolds hederlige og gode fiender. Hans virkelige fiender fantes som kjent blant de danske offiserskollegaene. De overgikk seg selv da det tok hele 275 år fra den 30-årige sjøhelten ble drept i en fekteduell med den baltiske obersten Jacob Axel Staël von Holstein den 12. november 1720, til han ble jordfestet i 1995. For de danske adelsmennene var borgersønnen fra Trondheims overklasse Peter Jansen Wessel, som på morssiden kunne vise til lendemenn og fogder, både til tross for og på grunn av sitt adelsbrev en oppkomling og et irritasjonsmoment. Den freidige unge marineoffiseren som avanserte lynraskt, eksemplifiserte imidlertid monarkiets balansering av adelens makt. Peter Wessel hadde sikkert sine negative sider, han tok for stor risiko, satte sine menn i unødvendig fare og brøt datidens prinsipper og konvensjoner mellom herrer og krigsmenn. Men listen av superlativer er lengre, og oppveier det som eventuelt kan føres av kritikk. Tordenskiold var ambisiøs, utradisjonell, intellektuell, street-smart, modig, snarrådig, risikovillig, populær, tillitskapende, edel og høytlevende. Det eksisterte på hans tid et klientsystem, og blant hans lærere, velgjørere og støttespillere fantes familievennen og teologidoktoren Peder Jensen, den avsatte rikskansleren og statsfangen, grev Peder Schumacher Griffenfeldt, generaladmiralen og kongens halvbror, grev Ulrik Christian Gyldenløve og kongen selv, Fredrik 4.
Den store nordiske krigen ble utkjempet mellom Sachsen-Polen, Danmark-Norge, Tsar-Russland, Preussen og Hannover på den ene siden, og Sverige på den andre. I 1700 ble det inngått et angrepsforbund mellom tsar Peter 1., kong August 2. og kong Frederik 4. Det førte til et saksisk angrep på Riga og et dansk på Holstein-Gottorp. Den 18 år gamle svenskekongen, Karl XII slo imidlertid hardt tilbake. Den 25. juli 1700, mens Peter Wessel fremdeles gikk i kortbukser og lagde spillopper hjemme på Ringve lystgård i Trondheim, krysset karolinerhæren Öresund, og svenskekongen steg i land ved Humlebæk. Krigen ble kortvarig, og Danmark-Norge var ute av krigen frem til den danske krigserklæringen 28. oktober 1709, det vil si etter at feltmarskalken, grev Carl Gustav Rehnskiöld hadde tapt for russerne i Slaget ved Poltava 28. juni 1709. Anna Sofias forfader, 27 år gamle Tomas Rajalin (vår mfmmmmfff), den senere sjøhelten, ridderen og viseadmiralen Tomas von Rajalin, deltok som styrmannslærling i den svenske flåten under landgangen på Sjælland i 1700. Han var med på de svenske toktene til Ladoga og Nyen i 1703 og 1704, og førte i løpet av sin operative karriere kommando på linjeskipene HMS Konung Carl, HMS Göta Lejon, HMS Prins Carl Fredrik, HMS Verden og HMS Drottning Ulrika Eleonora og på marinestyrker under Den store nordiske krigen. Viseadmiral Tomas von Rajalin døde i 1741 om bord på sitt flaggskip i Finskebukta under Den russisk-svenske krig. En kuriositet er at hans sønn, Anna Sofias forfader, viseadmiral, baron Johan von Rajalin (vår mfmmmmff) hadde en oppreist løve med sverd stående i et fartøyskrog som sitt våpen. Det likner på en av figurene i Tordenskiolds våpenskjold. Det er imidlertid ikke klart for meg om Tomas von Rajalin noen gang møtte Tordenskiold i kamp. Anna Sofias forfader var stabsoffiser hos admiralgeneral, grev Hans Wachtmeister af Johannishus, som førte kommandoen over den svenske flåtestyrken da kommandør Iver Huitfeldt reddet den danske fra tilintetgjørelse i Slaget ved Køge bukt 4. oktober 1710. Den unge Peter Wessel var kadett, og deltok ikke. Det er mulig, men lite sannsynelig at han var tilstede ved Hanö i 1717, da Tomas Rajalin som sjef på linjeskipet HMS Verden på 54 kanoner alene stod i mot og drev tilbake et angrep fra tre fiendtlige linjeskip og to fregatter.
Linjeskipet Danebroge brenner under Slaget i Køge bugt 1710
(Maleri fra 1886 av Carl Neumann. Fredriksborgmuseet)
En av Anna Sofias forfedre som møtte Tordenskiold i kamp var kommandørkapteinen, senere admiral og admiralsråd Gustaf Wilhelm von Gertten (vår mfmmmfmmf og mfmmmmfmf). Den unge Gustaf startet sin sjømilitære karriere i 1693, kun 14 år gammel. Året etter gikk han i hollandsk tjeneste som kadett under Den pfalziske arvefølgekrig. Erfaringene fra de to årene i hollandsk tjeneste omfattet blant annet å bli tatt til fange av franske kaprere og tokt gjennom Gibraltar til Nord-Afrika og Katalonia. Tilbake i Sverige avanserte han til midlertidig skipskaptein i 1700, og til kommandørkaptein tre år senere. I Slaget ved Køge bukt var han sjef på linjeskipet HMS Pommern på 56 kanoner. For alt jeg vet, kan det ha vært han som skjøt sjøhelten Iver Huitfeldts linjeskip Dannebroge i brann. I Slaget på Kolberger Heide (Slaget ved Femern) 24. april 1715, hvor fregattsjef Peter Wessel på Løvendals Galley ureglementert truet den svenske eskadresjefen, schoutbynacht, grev Carl Hans Wachtmeister fra å ødelegge de svenske skipene, hadde han kommando på linjeskipet HMS Nordstjärnan på 72 kanoner. Det medførte at Gustaf Wilhelm von Gertten måtte avbryte striden, og overgi sitt grunnstøtte skip. Han førte i løpet av sin operative karriere kommando på briggen HMS Oden, fregattene HMS Ruschenfeldt og HMS Snarensven og linjeskipene HMS Reval, HMS Pommern, HMS Södermanland, HMS Nordstjärnan, HMS Göta og HMS Stockholm. Gustaf Wilhelm von Gertten var gift med Anna Sofias formoder, baronesse Anna Maria von Otter (vår mfmmmfmmm og mfmmmmfmm), datteren til riksrådet, baron Salomon von Otter (vår mfmmmfmmmf og mfmmmmfmmf), som var ansvarlig for den svenske flåtens ressurser under deler av krigen. Salomon von Otter ble senere landshøvding i Blekinge län.
Sjøslaget ved Femern 24. april 1715
(Stikk fra Östgötaland museum)
En annen av Anna Sofias forfedre som møtte Tordenskiold i kamp, var ridderen, oberst Gustaf Gadde (vår mfmmmmmmf). Han ble i 1716 utnevnt til kommandant på Nya Älvsborg, festningen som beskyttet innløpet til Göteborg. Den unge Gustaf startet sin militære karriere som 14-åring ved Livgardet. Han beskrives i boken "The battle that shook Europe: Poltava and the birth of the Russian Empire" av Peter Englund slik; "He was brave and reckless to the verge of foolhardiness, favored with kindly, good-natured features and dark close-set eyes". I den svenske adelens ættetavler beskrives han som en tapper og uredd kriger som utmerket seg ved Narva i 1700, Kliszów i 1702, Holowszyn i 1708 og Poltava i 1709. I Slaget ved Narva 30. november 1700 deltok han i det første angrepet, og erobret sammen med sine menn mange av fiendens faner. I dette angrepet ble han omringet og angrepet av så mange motstandere at man trodde han var falt, men såret slo han seg fri, og kjempet seg tappert tilbake til egne rekker. Ved Kliszów viste Gadde tilsvarende mot og tapperhet, og fikk en rekke sårskader. Han ble liggende tilsynelatende død igjen på slagmarken, og ble funnet bløende og naken sammen med de døde på kvelden. Likrøvere hadde stjålet klær og våpen, men med skader i brystet, armen og beinet overlevde han. To kuler forble i kroppen for alltid som suvenirer fra slaget. I Slaget ved Poltava førte 29-årige kaptein Gustaf Gadde kommando over 1. bataljon fra Livgardet, en høykompetent infanteriavdeling på anslagsvis 450 mann. I den tidligere nevnte boken beskrives det hvordan bataljonen under hans ledelse brøt seg inn i de russiske rekkene, tok fire faner og seks kanoner, en av de største enkeltseire som noen bataljon greide i dette angrepet. Livgardets 1. bataljon kjempet en ærerik, modig og isolert sett vellykket strid, og presset sine russiske motstandere tilbake. Men den svenske hæren med sine 18 bataljoner klarte ikke å stå i mot den russiske med 42. Gustaf Gadde overlevde nederlaget ved Poltava, ble tatt til fange, og senere utvekslet.
I mai 1717 angrep Tordenskiold Nya Älvsborg, men festningen var vel forberedt og han måtte trekke seg tilbake med store tap. Dette var en medvirkende årsak til at Tordenskiold en tid ble fratatt kommandoen over Nordsjøeskadren. Da han igjen angrep festningen i juli 1719 var oberst Gadde på et helseopphold på Medevi brunn. Stedfortredende kommandant, daværende oberstløytnant, senere oberst og baron Johan Abraham Lillie, med artilleri- og flankestøtte fra kaptein, senere feltmarskalk og baron Georg Bogislaus Staël von Holstein, duellanten Jacob Axel von Holstein sin fetter stod i mot angrepet. Men Tordenskiold gav seg ikke så lett. Den 27. september 1719, og i nattens mulm og mørke, snek enheter, og litt senere også schoutbynacht Tordenskiold selv seg forbi festningen og inn til Nya Varvet. Der ble fem fartøyer stukket i brann, og en fregatt og en galei erobret. Gustaf Gadde levnes dessverre liten ære da han hadde trukket tilbake de to sluppene som oberstløytnant Lillie hadde utplassert for å hindre infiltrasjon. For sent lot han kanonbatteriene spille opp, og da Tordenskiold ble anropt av et vaktfartøy med "Wer da?" responderte han: "Tordenskiold - Hils kommandanten fra meg at jeg er her for å lære ham å holde seg våken". Gustaf Gadde var i løpet av sin karriere bataljonssjef i Livgardet, kommandant på Nya Älvsborg, oberst ved Skaraborgs regiment og senere ved Närkes och Värmlands regiment.
Nya Älvsborg - Etsing i Erik Dahlbergs Svecia Antiqua et Hodierna
En av Anna Sofias forfedre som kan ha vært i kamp med Tordenskiold, var kommandørkapteinen, baron Johan Claesson Uggla (vår mfmmmmmff). Hans far var sjøhelten og admiralen, baron Claas Johansson Uggla som falt på sitt admiralsskip HMS Svärdet i Slaget ved Ölands södra udde 1. juni 1676. Den unge Johan var stabsoffiser hos schoutbynacht, baron Claes Sparre om bord på linjeskipet HMS Estland på toktet admiral, baron Cornelius Ankarstierna ledet til Finskebukten i 1708. På det samme toktet førte kommandørkaptein Gustaf Wilhelm von Gertten kommandoen på linjeskipet HMS Reval. Da generaladmiral Hans Wachtmeister foretok et tokt til Pommern i 1711, var kommandørkaptein Johan Uggla sjef på fregatten HMS Falken og kommandørkaptein Gustaf Wilhelm von Gertten på linjeskipet HMS Pommern. Baron Johan Uggla tok avskjed fra flåten i 1712, og var frem til sin død i 1736 godseier hjemme i Värmland.
Anna Sofias forfader oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna (vår mfmmmfmff) møtte ikke Tordenskiold i strid. Han var sjef for Viborg infanteriregiment, og stupte i Slaget ved Pälkäne i Finland 6. oktober 1713. I krigens første år, og før han ble hæroffiser, var han løytnant i den svenske flåten. I tillegg deltok flere av Anna Sofia sine forfedres familie og slektninger i krigen. En av dem var Gustaf Wilhelm von Gerttens bror, oberst Carl Mauritz von Gertten som frøs i hjel under general, baron Carl Gustaf Armfeldts tilbaketrekning og dødsmarsj over Tydalsfjellene.
Nå er ikke Den store nordiske krig den eneste våre forfedre og deres slektninger har kjempet i. De har deltatt i en rekke kriger og slag nordmenn, svensker og dansker har kjempet, og tillegg noen av de viktigste slagene i middelalderens Europa. Mange av våre forfedre har utvist eller blitt utsatt for en brutalitet som i dag er ukjent i vår del av verden. Noen av dem har også vært læremestre i denne. En av Anna Sofias forfedre, feltmarskalk og riksråd, grev Jakob De la Gardie (vår mfmmmmmmmmmf) lærte blant annet opp krigerkongen Gustav II Adolf i krigskunsten. Hvor imponert kongen var, er det tvil om, for han sparket noen år senere Jakob De la Gardie som han karakteriserte som ”uti sina consiliis något trög och sen, så ock mycket blöt uti sitt kommando” oppover fra feltherre til forsvarsjef. Dog, feltmarskalken oppnådde imidlertid det verken Napoleon eller Hitler klarte, å erobre Moskva.
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Pacem, Svenska adelns ättar-taflor, adelsvapen.com, Bengt Nilsons hemsida og boken Poltava av Peter Englund. Teksten fra minneplaten på det Rayalinska gravkor er hentet fra landsstyrelsen.se og nekrologen til admiral Gustaf Wilhelm von Gertten fra Marinemuseets hjemmeside.
Denne artikkelen er forsatt under utvikling, og vil bli erstattet med forbedret versjon med ytterligere bilder.
(Geir Winnæss - Januar 2013)
Admiral Gustaf Wilhelm von Gerttens nekrolog »
Öfwer
Kongl. Maj:ts Tro-Man
Amiral, Amiralitets Råd och
Commendeur af Dess Swärds-Orden
Wälborne HERR
GUSTAF WILHELM
VON GERTTEN
Född uti Narva 1679 den 19 Januarii.
Död uti Carlscrona 1754 den 21
samma månad.
Tryckt hos Kongl. Amiralitets Boktryckaren Jean Winqwist
Nu uppå Spansker redd, nu Africanisk kust. (*)
Nu uppå Välsker strand. Nu Lilliors skörd att winna
Wid Palamos, en hamn i Catalonien,
Som Spanien då mist. Der sågs von Gertten brinna
Af tapper munterhet bland tappre Bardags-män. (**)
Han hemkom, fants förtiänt, Han giorde steg til Ära; (***)
Men högden wants ej Brott. Hans dygd blef pröfwad nog.
Nog witnesbörd dertil Hans många tienst-år bära.
Ju mera motgång, mer Hans sinne stadga tog.
Ut öfwer ferti år Fem Krönte Hufwud tiäna
Et rart exempel är, hälst när man tiänar wäl,
Och til sin lefnads slut. Ho wil nu fölgden läna?
Han ingens niding war, ej eller någons träl.
En hwar, som under flagg nu tiänar Fosterlandet,
Bewitnar, at förtiänst Han alltid wärde gaf.
Han war sielf stor deraf, och det gaf fasta bandet,
Den starka wördnads eld, som släcks ej wid Hans graf.
Den wördnad och den frågd går wida öfwer Belten,
Der han i ??? af mandom gifwit prof, (****)
Och blifwit älskad högt utaf den största Hielten,
Som stupat för sitt Folk, och blir ej glömskans rof.
Von Gerttens mannamod gaf Gabel mäst att sticka, (*****)
Och dennes witsord blef Hans säkraste beröm.
(*) Sedan han 1693 blivit Archli-Mästare wid Kongl. Amiralitetet i Carlscrona begifvit sig 1694 till Holland och under ditresan blifwit af en Fransk Capare upbragt till Dunkerken. Lösgifven kort derpå fortsatt resan och sedan såsom Cadett eller Adelborh, fölgt med Hollandske flottan till Gibraltar, och så vidare.
(**) 1695 den 6 augusti
(***) 1699 Under Cahvoy-resan åt England och Portugal giorde Lieutenants tienst, samt följande blef försedd med Kongl. Fulmakt på den Bestälningen
(****) 1715 den 13 September såsom Amiralitets Capitaine commenderat Skeppet Nordstiernan till actionen på Vismars redd, och derefter uti Belt vid Fridrichs-Ort under då warande Schoutbinachten sedan Amiralen, Herr Grefwe Carl Hans Wachtmeister, som uti Kongl. Amiralitets Collegii underd: bref till Högstsalig Hans Maj:t Konung Fridric, af den 3 Januarii 1734, sielf gifwit Honom det loford: att som en tapper Soldat och Siöman med utstående af nästan det hetaste i hela actionen hafwa giort fienden stort afbreck.
(*****) Schoutbinachten Gabel, som anförde Danske Escadren.
Fast lyckan wändes om. (*) Han wan är att bemöta
Med hårdhet Ärans Män, mot sämre mild och öm.
Jag kan vår Amiral ej uti härnad föllja,
Och uti alla tåg Han mandom visat har,
Dem han ej tecknat upp. Så vill jag dygden döllja.
Nog sagt: Enär det galt til strids Han färdig war
Hwad under, at den Kung på Hieltens Thron nu sitter,
Hwad under, att hwar Swensk af denna wiskning rörs?
Hwad under, at wår Stad sig nu knapt trösta gitter,
Och idel klagelåt af Swenska Flottan hörs?
Så lefwa och så dö, så äras och begråtas,
Bör stilla deras sorg, som sakna sådan Man,
Och en så frägdad Far (**) Hwad kan med tårar båtas?
Hans winning döden är. Hwad tröst mer gifwas kan?
(*) Uthärdat et långwarigt fångenskap i Danmark som för honom och ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? det största skeppet af den lilla escadren, ? ? Hedvig Sophia, råkat på grund, och de andre 3, jemte 2ne Fregatter, woro efter et aldratappraste motstånd mäst redlöse skutne af fiendens öfwerlägsne styrka, som bestod af 10 Örlogs Skepp och Fregatter.
(**) Herr Amiralens i Sorgen efterlämnade Änke-Fru är Friherrinnan Anna Maria von Otter, född i Stockholm den 20 Martii 1686. En Dotter af framledna Landshöfdingen Herr Baron Salomon von Otter. Af 5 Sönder och 4 Döttrar lefwa allenast en Son och en Dotter, nemligen Amiralitets Capitain Liutenanten Herr Johan Wilhelm von Gertten, född 1727 den 23 Ianuarii och Fru Barbara Eleonora von Gertten, född 1720 den 25 Iulii. Gift 1752 den 10 November med Comendeur Capitain och Riddaren Herr Johan von Rajalin. Deras Son Gustaf Thomas von Rajalin föddes 1753 den 22 November.
Efter Herr Amiralens äldre Dotter Fru Anna Maria von Gertten, som dödde 1747 den 25 September, och war gift med Commendeur Capitain och Riddaren Herr Maurits Adolph von Krusenstierna, lefwa följande Barn:
Gustaf Adolph von Krusenstierna, född 1741 den 21 Aprill
Edvard Vilhelm, Född 1744 den 12 Iulii
Mauritz Salomon, Född 1746 den 15 Ianuarii
Johanna Maria von Krusenstierna, Född 1738 den 18 November
Anna Barbara, Född 1747 den 15 September
Kilde: Marinmuseum.
(Barbro Gramén - Januar 2013) |
|
|
|
Forfedre »
I første kvartal 2013 presenterer vi brukspatron Hans Sebastian Grave, (1688-1748), Anna Sofia 2x tippoldefar (vår mfmffmmf) som var industrimann og grunnlegger av flere jernverk. Les mer
I andre kvartal 2013 presenterer vi Sveriges regent Kristina Nilsdotter Gyllenstierna "Fru Kristina" (1494-1559), Anna Sofias 9x tippoldemor (vår mfmmmmmmmmfmmfm) som etter at regent og ektemann Sten Sture d.y. falt ledet frigjøringskampen og motstanden mot Danmark. Les mer
-----
I fjerde kvartal 2012 presenterte vi Europas skytshelgen Birgitta Birgersdotter "Heliga Birgitta" (1303-73), Anna Sofias 12x tippoldemor (vår mfmfffmfmmmmmmffmm) som var svensk forfatter, teolog og klostergründer, og ble kanonisert av pave Bonifatius IX 7. oktober 1391. Les mer
(Geir Winnæss - Januar 2013)
Militære forfedre »
I første kvartal 2013 presenterer vi sjøhelten, admiralen og admiralsråden Gustaf Vilhelm von Gertten (1679-1754), Anna Sofias 3x tippoldefar (vår mfmmmfmmf og mfmmmmfmf) som førte kommandoen over linjeskipene HMS Pommern i slaget ved Køge bugt i 1710 og HMS Nordstjernan i slaget ved Femern i 1715. Han var kommandør av Svärdsorden og frabad seg å bli riksråd. Les mer
I andre kvartal 2013 presenterer vi översten Nils Assersson Mannersköld (1586-1655) Anna Sofias 6x tippoldefar (vår mfmmmfmfmmmf) som var sjef Östergöte kavaleriregiment og kommandant i Göteborg, generalguvernør i Livland og Ingermanland, guvernør for Älvsborg len og som slo tilbake det dansk-norske angrepet på Gøteborg i den såkalte Hannibalfeiden. Les mer
-----
I fjerde kvartal 2012 presenterte vi den svenske feltmarskalken og greven Jakob Pontusson De la Gardie (1583-1652), Anna Sofias 6x tippoldefar (vår mfmmmmmmmmmf) som var sønn av feltmarskalken og friherren Pontus De la Gardie og kong Johan IIIs uekte datter Sofia Gyllenhielm. Han erobret Moskva og var svensk riksmarskalk, riksråd og generalguvernør i Livland. Les mer
(Geir Winnæss - Januar 2013)
|
Fyrstelige forfedre »
I første kvartal 2013 presenterer vi Olav den hellige (995-1030), Anna Sofia sin 28x tippoldefar som kristnet Norge og er Norges helgenkonge. Han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Les mer
I andre kvartal 2013 presenterer vi Alexios I Komnenos (1048-1118), Anna Sofias 27x tippoldefar som var Østromerikets keiser i Bysantz. Les mer
-----
I fjerde kvartal 2012 presenterte vi Karl den store (742-814), Anna Sofias 32x tippoldefar som var tysk-romersk keiser. Les mer
(Geir Winnæss - Januar 2013)
Kanoniserte forfedre og fyrstelig forfader 1. kvartal 2013 den norske helgenkongen Olav den hellige »
En helgener i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer har tittelen sankt (hellig) foran fornavnet, mens etternavn gjerne sløyfes. Den katolske tradisjon har tusenvis av helgener, hvorav sju norske, henholdsvis; Anna Sofias forfader den hellige Olav, den hellige Sunniva, den hellige Hallvard, Anna Sofias slektninger den hellige Eystein av Nidaros og den hellige Magnus Orknøyjarl, den hellige Torfinn av Hamar og den hellige Ragnvald Orknøyjarl.
Kilde: wikipedia.no. Les mer
Helgener
En rekke av Anna Sofias forfedre har blitt kanonisert. To av dem er presentert nærmere. Olav den hellige presenteres i innværende kvartal, se forfedre og den hellige Birgitta av Sverige ble presentert i 4. kvartal 2012. I det etterfølgende listes de 21 som er avdekket så langt:
- Den salige Pipin av Landen (580-640) Les mer
- Den hellige Arnulf av Metz (582-640). Les mer
- Den salige Itta av Nivelles (ca. 600-652). Les mer
- Den hellige Sigrada av Soissons (ca.600-ca.680). Les mer
- Den hellige Klodulf av Metz (605-696/97). Les mer
- Den hellige Begga av Andenne (tidlig 600-tallet til 694). Les mer
- Den hellige Bathild av Neustria (626/27-680). Les mer
- Den hellige Waren av Poitou (ca.630-ca.678). Les mer
- Den hellige Liutwin (ca.660-722). Les mer
- Den salige keiser Karl den store (742-814) Les mer
- Den hellige Vilhelm av Gellone (755-812/14). Les mer
- Den hellige Olga av Kiev (ca. 879-969) Les mer
- Den hellige Mathild (ca.895-968). Les mer
- Den hellige Vladimir I av Kiev (ca. 957-1015). Les mer
- Olav den hellige (995-1030). Les mer
- Den hellige Anna av Holmgard (1001-1050). Les mer
- Den hellige Adele av Messines (1009-1079). Les mer
- Den hellige Knut av Danmark (ca.1043-1086). Les mer
- Den hellige Ladislas av Ungarn (1040-1095). Les mer
- Den hellige Erik IX Jedvardsson av Sverige (ca.1120-1160). Les mer
- Den hellige Birgitta av Sverige (ca.1303-73). Les mer
Kilde: Den katolske kirke og wikipedia.org.
Bildet er hentet fra katolsk.no.
(Geir Winnæss - Januar 2013 )
Säffle herrgård »
Anna Sofias mormor frøken Eleonora Wilhelmina von Krusenstierna, oldemor friherrinne Eleonora Christina von Rajalin og tippoldemor friherrinne Maria Beata Uggla vokste alle opp på Säffle herrgård.
(Foto: Barbro Gramén)
Hovedbygningen består fremdeles, og er i dag gymnas. Tettstedet Säffle ble bygget opp på markene til gården. Skorsteinene er laget av kanonrør.
Siden Eiendom inneholder informasjon om noen av forfedrenes gårder og bruk.
(Geir Winnæss - Februar 2012)
Våpenskjold »
Siden Våpenskjold gir en så langt oversikt over de nærmeste forfedrenes våpen. Et eksempel er våpenskjoldet til slekten til Anna Sofias oldemor (vår mfmmmm), friherinne Eleonora Christina von Rajalin.
Våpenskjold for den friherrlige ætten von Rajalin, nr 317. Anna Sofias 2x tippoldefar (vår mfmmmmfff) landshøvding og viseadmiral Johan von Rajalin ble slått til friherre 15. oktober 1771. Les mer
Kilde: adelsvapen.com
(Geir Winnæss - November 2012)
Anna Sofias slektstre/forfedre »
Sidene Morssiden og Farssiden gir raske presentasjoner av Anna Sofias røtter og ca. 2000 forfedre. Herunder er det lenker til detaljinformasjon om en rekke av dem. Det er utarbeidet 84 sider med røtter og informasjon om hver fire generasjoner. Sidene er ennå ikke lagt ut da formatet er under vurdering. Listen over forfedre er imidlertid ikke uttømt, og søk avdekker mulighet til å gå enda lenger tilbake i tid enn det som allerede er presentert.
(Geir Winnæss - Februar 2013)
Militær forfader 1. kvartal 2013 - Sjøhelten og admiralen Gustaf Wilhelm von Gertten »
Anna Sofias 3x tippoldefar (vår mfmmmfmmf og mfmmmmfmf) Gustaf Wilhelm von Gertten ble født 19. januar 1679 som sønn av oberst og sjef for Viborg infanteriregiment og Anna Möller, datteren til landshøvdingen i Narva län Arendt Möller zu Uttala. Ni år gammel ble Gustav foreldreløs da begge foreldrene druknet på en reise mellom Narva og Reval (dagens Tallin). I 1713 stupte Anna Sofias 3x tippoldefar oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna (vår mfmmmfmff) som sjef for Viborg infanteriregiment i slaget ved Pälkäne i Finland. Gustaf Wilhelm von Gertten var gift med Anna Sofias 3x tippoldemor friherrinne Anne Maria von Otter, datteren til landshøvdingen i Bläkinge län friherre Salomon von Otter og hans hustru Barbara Schaeij. Friherre von Otter hadde en sentral embetsrolle i ressursforvaltningen under den Store nordiske krigen.
Kun 14 år gammel ble Gustaf Wilhelm von Gertten arklimester i den svenske flåten, og 15 år gammel kadett i den hollandske under kampene mot Spania i den Pfalziske tronfølgerkrigen. Han ble tatt til fange av franske kaprere ved Dunquerque, sluppet fri, og fortsatte sin ferd gjennom Gibraltar til blant annet Nord-Afrika og Katalonia. Tilbake i Sverige seilte han som 20-årig løytnant til England og Portugal. Gustaf Wilhelm von Gertten avanserte til midlertidig skipskaptein sommeren 1700 og til kommandørkaptein tre år senere. I slaget i Køge bukt 4. oktober 1710 og i ekspedisjonen til Pommern i 1711 førte han kommando på linjeskipet HMS Pommern. Han var sjef på linjeskipet HMS Nordstjärnan under slaget ved Kolberger Heide den 24. april 1715. Dessverre måtte han overgi det grunnstøtte linjeskipet til danskene da schoutbynacht Carl Hans Wachtmeister overgav eskadren til den danske schoutbynachten Christian Carl Gabel, og skipssjef Peter Wessel på Løvendals Galley truet Wachtmeister til å stanse ødeleggelsen av de svenske fartøyene.
Sammen med schoutbynacht Wachtmeister og 1800 svensker ble Gustaf Wilhelm von Gertten tatt til fange, og han satt i dansk krigsfangenskap frem til 1719. For sin tapperhet i slaget ved Kolberger Heide utnevnte Karl XII Gustaf Wilhelm von Gertten til kommandør. I 1725 førte han kommando på linjeskipet HMS Verden, Anna Sofia sin 3x tippoldefar Tomas von Rajalins gamle skip, under konvoifart til England, Spania, Portugal og Spania. I 1730 ble han utnevnt til schoutbynacht, i 1736 til viseadmiral og i 1739 til admiral og admiralsråd. Samme år ble han utnevnt til riksråd, men unnbad seg dette. Våren 1742 fikk han kommandoen over den svenske flåten i den russiske krigen etter Anna Sofias 3x tippoldefar Tomas von Rajalin som døde 4. desember 1641, men måtte overlevere denne sin til nærmeste mann på grunn av sykdom. I løpet av sin karriere førte han kommando på briggen HMS Oden, fregattene HMS Ruschenfeldt og HMS Snaren Sven og linjeskipene HMS Reval, HMS Pommern, HMS Södermanland, HMS Nordstjärnan, HMS Göta og HMS Stockholm. For sin tapperhet og tjeneste var Gustaf Wilhelm von Gertten kommandør av Svärdsorden (KmSO).
Kilde: svenska adelns ättar-taflor, Bengt Nilssons hemsida, nad.riksarkivet.se og marinmuseum.se. Les mer
Våpenskjoldet er hentet fra svenskadel.nu.
Bildet av HMS Stockholm er hentet fra blogg.blekingeskargard.com.
(Geir Winnæss – Januar 2013)
|
Slektskrøniken 2012 »
Artiklene som ble lagt ut på hjemmesiden i 2012 er bearbeidet, bundet inn og gitt ut i papirformat. Den såkalte Slektskrøniken 2012 på ca. 160 sider ble trykket i farger i et svært begrenset opplag. Ytterligere etterspørsel vil kreve nyopptrykk.
(Geir Winnæss - Januar 2013)
Musikk »
I 1. kvartal 2013 hyller vi oldemor med sangen "Ack Värmeland du sköna". Den er basert på en tradisjonell folkemelodi, og teksten ble skrevet av Anders Fryxell og Fredrik August Dahlgren til sangspillet Wermlandsflickan i 1822. Hør
Ack, Värmeland, du sköna, du härliga land!
Du krona för Svea rikes länder!
Ja, om jag komme mitt i det förlovade land,
till Värmland jag ändå återvänder.
Ja, där vill jag leva, ja, där vill jag dö.
Om en gång ifrån Värmland jag tager mig en mö,
så vet jag att aldrig jag mig ångrar.
Ja, när du en gång skall bort och gifta dig, min vän,
då skall du till Värmeland fara;
där finnes nog Guds gåvor med flickor kvar igen,
och alla ä’ de präktiga och rara.
Men friar du där, så var munter och glad!
Ty muntra gossar vilja Värmlandsflickorna ha;
de sorgsna — dem ge de på båten.
Och Värmelandsgossen, han är så stolt och glad,
han fruktar för intet uti världen.
När Konungen bjuder, då drager han åstad,
bland kulor och blixtrande svärden.
Ja! Vore det Ryssar till tusendetal,
han ej dem alla fruktar, han vill ej annat val,
än dö eller segra med ära.
Och skulle han ej strida med glädje och med mod,
och livet sitt våga, det unga?
Där hemma sitter moder och beder för hans blod,
med Bruden, den älskade, unga,
en Värmelandsflicka, så huld och så skön!
För Kung och Land han strider, och hon skall bli hans lön,
Ho kan honom då övervinna?
Kilde: wikipedia.se.
(Geir Winnæss - Januar 2013)
|
Tidligere forsider »
• 1. kvartal 2012. Les
• 2. kvartal 2012. Les
• 3. kvartal 2012. Les
• 4. kvartal 2012. Les
(Geir Winnæss - Januar 2013)
| |
|
